torsdag 30. september 2010

Skoleuniform?

I dag hørte jeg på radio da jeg var ute og kjørte bil. Det er ikke akkurat en sensasjon siden jeg stort sett hører på radio når jeg kjører bil. Jeg skrudde på midt i en diskusjon så jeg fikk ikke helt med meg verken hvem som diskuterte eller hvem som kom med hvilke argumenter. Det jeg imidlertid fikk med meg var at en eller annen person ville innføre skoleuniformer for å minske de sosiale ulikhetene i Norge. Sosial ulikhet er et tema vi har hatt en del om på det studiet jeg går på nå, så da ble ørene spisset når jeg hørte denne diskusjonen på radioen. Min mening på temaet er at tanken sikkert er god, men jeg har ikke stor tro på gjennomføringen. Jeg mener det er viktig å utynne de sosiale ulikhetene i samfunnet, jeg tror imidlertid ikke skoleuniformer er veien å gå. Jeg tror heller det må gjøres noe på andre områder, og da tenker jeg som å lære barn og unge å respektere hverandre for hvem hver enkelt er, uavhengig av klesdrakt. Å ha et slikt fokus tror jeg kan ha mange flere positive ringvirkninger enn skoleuniformer. Jeg tror faktsik skoleuniformene blir et skalkesjul, og at den ikke vil påvirke sosiale ulikheter, mobbing og ect. på sikt. I dagens samfunn skal det ikke være et problem hva hver enkelt har på seg, og om det er et problem så tror jeg ikke det hjelper å skifte klær. Husk det at barn lærer av det de ser og ikke minst hører. Det er jo voksne barn lærer av. Da blir jeg veldig bekymret når jeg hører at det er et så stort problem med sosial ulikhet i dette landet at noen foreslår at barn skal gå i skoleuniform. Lærer de voksne i Norge barna sine å ikke respektere andre barn på bakgrunn av klær? Vi mennesker er da ikke like på alle andre områder heller. Hvorfor kan vi derfor ikke gå med ulike klær uten at det blir ett problem?

Å vise respekt er gratis. Å vise nestekjærlighet er gratis. Å bry seg om andre er også gratis.
Skoleuniformer til alle skolebarn i Norge, er ikke gratis.......

lørdag 25. september 2010

Pre høst stemning

Nå er vel høsten strengt tatt her, eller i hvert fall begynnelsen på høsten. Trærne begynner å bli nydelig oransje, hassenøttene er modne, luften er kald og solen skinner. Selv er jeg litt stresset for tiden. Jeg sitter og skriver på en, nei vent fire, dokumenter som skal sendes til rek (den regionale etiske komite). Nå venter jeg egentlig på at veilederen min skal godkjenne dokumentene, og sende dem inn. Den nærmeste fristen er på 30 september så håper vi rekker det. Jeg tviler, meeeen krysser fongre og tær for at det skal gå. Jeg liker ikke helt å være avhengig av andre på denne måten kjenner jeg, men jeg skjønner jo at sånn må det være, og slik er det for de andre også. Om jeg får sendt inn denne søknaden nå er jeg vel 20kg lettere i løpet av neste uke. Si tvitvi da dere.

God helg alle sammen.

fredag 17. september 2010

Ny bolig

Siden jeg nå nettopp har flyttet på meg, rettere sagt på onsdag så må jeg jo dele det med mine blogglesere. Jeg har nå flyttet inn på et lite koselig kollektiv, som består av meg og 11 andre. Noen kjenner jeg fra før, mens andre er nye bekjentskap. Som et blogginnlegg med respekt for seg selv må det jo komme noen bilder av mitt nye bosted.
Her er et oversiktbilde over alle hyblene......
og her ser dere altså min nye hybel som jeg kommer til å være mye av tiden de neste ni månedene. Jeg er utrolig fornøyd, og det er deilig å ha et eget "krypinn" på kjære Dragvoll. Ja, da er det bare å sette i gang og skrive da......

lørdag 11. september 2010

Stille?

Her inne er det stille (som vanlig). Jeg skriver nemmelig på en prosjektbeskrivelse.......

Ser dere når det roer seg litt med skolearbeid, forhåpentligvis til uka.

Ønsker alle ei riktig god helg :)

søndag 5. september 2010

Fest fra begynnelse til slutt

Jeg har ikke nok ord i mitt vokabular som kan beskrive gårsdagen. For en fantastisk opplevlse. I går var jeg som de fleste av dere vet på a-ha konsert. Mine største musikalske idoler. I fin blodfan stil sto jeg og Ann Iren i kø i over en time før dørene åpenet. Da vi kom var det allerede dannet seg en ganske stor kø. Vi fikk lønn for at vi sto forholdsvis lenge i kø da vi fikk plasser helt fremmerst ved scenen. Ingen sto foran oss. Vi kunne virkelig ikke fått bedre utsikt. Det la i hele grunnlaget for kvelden. Litt over halv ti kom en gjeng godt voksne karer på scenen. Det var ikke småpjusk til scene skal jeg si deg. Bare den tok pusten fra de fleste. Fra første tone var jeg fenget, og jeg sang ivrig med på hver en sang. Lyspunkt etter lyspunkt og hit etter hit tok oss med storm. Jeg har virkelig ikke opplevd maken. Da en viss Morten holdt en tone i over et halvt minutt var kvelden komplett. Jeg kunne ikke tenkt meg å være noe annet sted i hele verden akkurat da. WOW.


Dette bildet fikk Nina tilsendt under konserten. Jeg tror hun satte pris på både det og telefonsamtalen hun hadde noen minutter tidligere.
Dette var en kveld jeg aldri kommer til å glemme. Jeg blir helt sjelven i kroppen bare av å skrive om denne kvelden. Den var rett og slett perfekt