søndag 29. november 2009

Første søndag i advent


Da er det første søndag i advent. Det passer meg utmerket, siden jeg både elsker jul og LILLA :D Gårsdagen brukte jeg til å vaske rundt på stuen. Puh, for en jobb. Jeg var skikkelig sliten til kvelds, men det var verdt strevet. Er mye koseligere å pynte og oppholde seg i et rent hus. Med det samme jeg holdt på pyntet jeg til advent, og til jul. Jeg synes det er koselig å ha julepynten oppe i hele desember. Det er da jeg har tid til å kose meg med den. Etter nyttårsaften vil en jo bare ha den ned uansett, og jeg synes det er koselig å ha den oppe tidlig så det blir litt poeng i pynte.



Beklager Lisa, men jeg orket ikke å skrive to blogginnlegg opp oppussingen så jeg linker den i stedet. Har du lyst til å se mine siste oppussingsprosjekter klikker du
HER

Ønsker alle både i inn- og utland en riktig fin adventstid. Spesielt til de i utlandet. Tenker på dere selv om dere er langt borte

mandag 23. november 2009

Sosialt påfyll

Nå har jeg buret meg inn på landet i flere dager så nå var det virkelig på tide å dra inn til byen igjen for litt sosialt påfyll. Det er utrolig kjekt å sitte på landet å skrive til eksamen, men en når liksom et punkt der en trenger å sosialisere seg litt mer også. De aller fleste av mine venner er jo i byen så da er det deilig å kunne ta en pause fra eksamensskrivingen og dra for å treffe dem. Mange er jo andre steder også, men det er ingen som har flyttet tilbake til hjemkommunenen min, og da blir det kjedelig å bure seg inne der over en lengre periode.

I går var jeg og Elisabeth på kino og så den koselige filmen Julie & Julia. Vi ble skikkelig sultne begge to, og kokebøker ble oppført på ønskelisten. Etterpå dro vi til Elisabeth og hun bød på deilig pastasalat, så vi fikk en liten feeling på det gode matliv allikevel.

Bildene er hentet fra google.

I dag er det shopping på tapeten. Først skal jeg og Elisabeth til byen der hun skal kjøpe seg en fin kjole. Jeg har planer om å gjøre ferdig julegavene (de jeg skal kjøpe). Jeg skal også på panduro og kjøpe inn litt saker som vi skal bruke når vi skal lage marsipan figurer på desember. Etter alt dette skal jeg på kinaresturant med Gunhild. Dette blir virkelig en topp dag. Til slutt i dag skal jeg innom jobben en tur. Fult pakket med opplegg, noe som er kjempe koselig. I morgen drar jeg på landet igjen og burer meg inne med min eksamen. Hva skulle en gjort uten sine venner sier nå bare jeg.

Ønsker dere alle en finfin uke :)


fredag 20. november 2009

Uten mat og drikke....

Uten mat og drikke duger helten ikke, heter det i ordtaket. Jeg vil gjerne tilføre musikk i ordtaket. Jeg fungerer rett og slett ikke optimalt uten musikk. På barne og ungdomsskolen lærte vi at musikk var et forstyrrende element når vi skulle gjøre skolearbeid. Hos meg er det definitivt motsatt. Jeg holder nå på med eksamen i kvalitativ forskning, så her analyseres det for fulle mugger. Jeg kommer rett og slett ikke skikkelig i gang før jeg får på litt bakgrunnsmusikk jeg. Merkelig. Nå har jeg en liten pause så jeg kan spise litt og blogge selvfølgelig. Det som står på lunsj menyen er pølsegryte rester fra middagen i går, nammis. Lunsjen og skolebøkene som et bevis på at jeg faktisk studerer.
Mitt arbeidssted. Har jeg ikke nydelig utsikt? Ikke rart jeg blir distrahert.

tirsdag 17. november 2009

Ikke lysestaker!!!

For dere som leser denne bloggen og har tenkt å kjøpe julegave til meg:


Vær så snill og IKKE kjøp lysestaker.........

Er det noe jeg har overflod av er det lysestaker. Jeg elsker jo å tenne lys, men nå har jeg faktisk nok lysestaker.

lørdag 14. november 2009

Lav i hatten

Som overskriften sier er jeg ikke så høy i hatten i dag. Formen kunne virkelig vært bedre, og det verste er at jeg kan til alt selv, ja nesten alt da, helse-Norge kan godt ta på seg noe av skylden, det hjelper virkelig. Hele saken dreier seg om at det virkelig ikke er lurt å drive med styrketrening samme dag som en har tatt influensa vaksine. Etter en natt fylt med kvalme og en kropp som er helt stiv og smertefull. For sikkerhetsskyld utvidet jeg mitt styrketreningsprogram i går. Utrolig, helt utrolig. Jeg kan ikke gå normalt, jeg kan ikke le uten å få smerter. Det kan jo hende at det var rett og slett kun styrketreningen, men er jo mye morsommere å skylde på sprøyten. Blir nok ingen eksamensskriving i dag, i denne formen. Nå skal jeg plassere meg trygt i en god stol (jeg gjør vel det allerede), ta frem strikketøyet, og be til høyere makter om at kvalmen og matlysten skal komme tilbake til biffmåltidet i kveld.

fredag 13. november 2009

Mye på hjertet

I dag er dagen der jeg har mye på hjertet, men…… selvfølgelig dårlig tid. Jeg skal om få strakser bort på besøk, og etter det skal jeg pakke til jeg reiser hjem i morgen for å bure meg inn med eksamen. Ja, eksamenstiden er her. Jeg har kun en eksamen dette semesteret, men den er til gjengjeld stor. Den innebærer analyse av 8 intervjuer. Jeg er spent på hvordan det går, men jeg liker å analysere så håper jeg får det skikkelig til. Mine studerende venner kan belage seg på korrektur mail fra meg. Lisa sitt parat! Det blir nok så jeg trenger litt hjelp, men jeg skal komme meg gjennom det.

Ellers så har jeg tatt influensa A vaksine i dag. Ingen big deal. Influensaen MÅTTE jo bare bli nevnt av meg også, selv om jeg er skikkelig lei hele opplegget skal jeg være ærlig. Jeg skjønner ikke oppstyret. Er verden et så tilbakgående sted at de tror dette er den første vaksinen som er produsert. I så fall, hvis folk tror det, kan jeg fortelle dere en sjokkerende nyhet; Denne vaksinen er FAKTISK ikke den første vaksinen som er laget. Nok om dette tullet. Ja, det er tull. Jeg fikk vaksinen sponset fra jobben. Snille jobben. Vi får ikke julebord og storslåtte firmaturer, men de fremmer i det minste vår helse. Jeg er ikke en kravstor sjel så jeg blir fornøyd når vi får gratis vaksiner jeg. Hepatitt vaksinen min er også sponset av helse Norge. Er ikke så dårlig det altså, men en bløtkake til jul hadde vel ikke skadet også.

Ellers så leste jeg et flott blogginnlegg i dag. Det er så mye fokus på at alle er for tykke for tiden. Jeg selv er ikke noe unntak, jeg har også mine komplekser angående min kropp. Da er det så utrolig viktig at mennesker skriver slike ting synes jeg. Ja, le dere om hvem som har skrevet innlegget. Jeg synes det var bra jeg. Selv var jeg i samme situasjon tidligere. Uansett hva jeg spiste la jeg ikke på meg. Det er faktisk sårende å få kommentarer konstant som peker på hvor tynn en er. Jeg har et søskenbarn som også slet med dette problemet, og han gjorde som Christoffer. Jeg er utrolig stolt av ham, og jeg vet at han følte seg mye bedre etter at han fikk litt muskler på kroppen. Det er en flott måte å legge på seg. Mye bedre med muskler enn fett. Jeg synes det står stor respekt av dette.

Når vi er inne på temaet om å le av andre. Å le av mennesker og gjøre narr av de vi ikke kjenner er kjempe usaklig synes jeg. Ikke at jeg er helgene selv og ikke gjør det av og til, men det er utrolig slemt av meg. En annen ting som er ufattelig lite empatisk og rett og slett ufint er å LE og gjøre NARR av mennesker vi faktisk kjenner. Om mennesker har det vondt på en eller annen måte er det helt ufattelig egoistisk å le dem rett opp i ansiktet. At folk blir trist av slik betyr ikke at en er svak og sårbar. Det er faktisk ikke så fryktelig morsomt å bli gjort narr av. Det skader ikke å bry seg om hverandre og faktisk vise empati til hverandre. Dette kunne jeg skrevet tusenvis av ord om, men nå må jeg stikke. Kanskje det blir et innlegg om dette temaet ved en senere anledning. Kos dere folkens og ha en fortreffelig aften.

mandag 9. november 2009

Hverdagsrusk

Det er skammelig lenge siden jeg oppdaget at støvsugerposen i støvsugeren i et lyseblått hus, i en gate i en av Norges største byer, var over randen full av rusk og rask. Siden da har støvsugeren stått der og samlet støv, men på helt andre steder enn den burde. Støvet skal jo i teorien inn i støvsugeren og ikke samles som et lag rundt hele det elektriske redskapet. En dag mannet jeg meg opp. Jeg måtte få i gang dette røde maskineriet igjen, og det var kun en mulighet for at det kunne skje. Elkjøp måtte være redningen. Navn på det huslige hjelpemidlet ble notert og kursen ble staket ut til Elkjøp. Med godt mot gikk jeg inn på butikken. Da jeg endelig fant ut hvor støvsugerposene hadde tilholdssted var gleden stor. Jeg så en hylle, også en hylle til. Da jeg snudde meg var det jammen meg enda en hylle. Jeg var i støvsugerposenes mekka. Øynene saumfarte hver en pakning uten hell. Ingen av støvsugerposene passet til den støvsugertypen jeg trengte poser til. Helt utrolig tenkte jeg. Av så mange støvsugere har jeg ingen av dem. Litt skuffet dro jeg tomhendt hjem. Noen dager senere med stor entusiasme tok jeg frem målband og en post-it lappe for å skrive på. Jeg kunne jo ikke ta med meg den halvfulle posen med store hybel elefanter og hårstrå som kunne ha dannet opptil flere parykker. Turen bar nok en gang til Elkjøp. Reolene overveldet meg nok en gang, selv om jeg visste hva jeg gikk til. Jeg så på den ene posen etter den andre. Målebåndet ble lagt igjen hjemme så det var lite vits i å ha med mål notert på en post-it lappe. Det er forholdsvis mange som jobber på Elkjøp. Det som er litt synd er at de jobber på hver sin stasjon, og har ansvar for kun små deler av butikken hver. Det vil si at om den som har ansvaret for støvsugerposer er opptatt med å betjene andre kunder i lange evigheter så kan ingen andre komme til unnsetning for de jobber ikke i støvsugerposeavdelingen. Etter at jeg hadde travet opp og ned gjennom Elkjøp pinlig mange ganger, tok jeg med meg en pose som så ut til at kunne passe. Jeg betalte og spurte for sikkerhetsskyld om den kunne byttes. En kan jo aldri vite vet dere så det er best å være på den sikre siden. Turen bar hjem og det var tid for å prøve de fantastiske posene jeg nettopp hadde anskaffet. Posene passet perfekt. Ble imponert over mitt øyemål. Når jeg sier at den passet perfekt mener jeg at papplaten som skal festes til støvsugeren passet perfekt. Gleden var stor helt til jeg så nøyere på posen. Selve posen viste seg å være en minipose. Det hadde jo passet perfekt om støvsugeren også hadde vært liten og søt. Det er den ikke. Nok en gang måtte turen gå til Elkjøp. Frustrert bar det inn på butikken igjen. Denne gangen saumfarte jeg ikke posene, jeg tok rett og slett bare en kjempe sjanse. Crazy woman. Byttet av støvsugerposene gikk greit. Jeg ga ut så mange personlige opplysninger så en skulle nesten tro det var mer et politiavhør og ikke bytting av støvsugerposer, men det må vel til. Elkjøp er jo seriøse greier, og en tuller rett og slett ikke med støvsugerposer. Det ble i kveld heldigvis en ende på denne historien. Støvsugeren har fått nye poser og kan nå brukes til det den skal brukes til igjen. Det gikk ikke knirkefritt denne gangen heller, et lite minus var blant annet at papplaten denne gangen var noen cm kortere, men pytt sann den sitter da på. Et større faremoment var da lokket på støvsugeren nesten ikke gikk igjen etter at posen ble satt i. Den låste seg helt. Det hadde heldigvis ikke noe med posene å gjøre, og etter noen minutter var også dette problemet løst. Nå har stuen et rent teppe og en fornøyd beboer som har gjort hjemmet en stor tjeneste og forebygget stort forfall.

Renslighet er en dyd

Overstått bursdag

Da er nok en bursdagsfeiring et etterlatt stadium. Jeg liker faktisk å bli eldre. Dagen ble feiret med kaker og et mini koldtbord. Koldtbord er vel kanskje å ta i, men kveldsmat var det i hvert fall, med rundstykker og deilig pålegg. Det ble inntatt en del laks for å si det sånn. Ingenting kan slår god laks, og laksen vi bruker å kjøpe er definitivt den beste. Det ble da et del gjester også i år. Koselig å ha slike sammenkomster. Jeg fikk da også mange fine pakker. De inneholdt blant annet klær, kjøkkenartikler, pynteobjekter og en strikkebok. Alt var midt i blinken. Kjekt å få gaver av folk som kjenner en så godt. Siden vi i vårt hjem har tre speilreflekscameraer og to små vanlige digitalcameraer så er det jo forståelig at det ikke ble tatt noen bilder på denne kvelden. For å forevige minner på slike dager må en jo ha skikkelig utstyr, og være ordentlige fotografer. Det jeg imidlertid fikk tatt bilder av var kakene jeg hadde ansvar for å bake. Jeg velger virkelig ut de viktigste tingene å forevige slik at de kan deles med bloggverden. Det er på sin plass å ta bilder slik at en kan skryte av egeninnsatsen. Kaker ble det jammen meg. Gode var de også. Det er virkelig ikke farlig når det er så mange drevne og flinke hjemmebakere i bloggverden, som attpåtil er villig til å dele med andre sine gode oppskrifter. Sjokoladekake valget falt selvsagt på en anne Hannes sin oppskrift. Nemmelig superbakeren PludreHanne. Om du vil bake en herlig kake anbefaler jeg deg Hannes oppskrift, du finner den HER. Det må være navnet. Jeg er virkelig overbevisst. Det må bare bli til suksess når Hanne'ene slår til. Tusen takk for en god oppskrift Hanne, den ble en suksess.



Herlige saker.

Det ble en koselig bursdagsfeiring. Selv om en får ekstratilegg i antall kg etter en bursdag er det stas allikevel.

Nå får jeg vel skride til verket jeg skulle i utgangspunktet, nemmelig å ta et dypdykk i forskningen og skrive ferdig innledningen til forskningsprotokollen jeg skal skrive. Denne uka har jeg forelesninger. Kjekt med noen ekstra puff.

fredag 6. november 2009

Verdens heldigste

Jeg er så heldig at jeg er har verdens beste bestis. Desverre er hun i Canada for tiden, men det stopper ikke denne damen i å gi meg verdens beste bursdagshilsen.
Kjempe glad i deg snuppa, og savner deg noe sinnsykt. <3