lørdag 31. oktober 2009

Nyanskaffet glis

Bildene taler vel for seg selv.


Jeg vil også bruke denne anledningen til å si noen jeg har tenkt på en stund. Om noen har noe negativt å si om bloggen min, og ikke engang tørr å skrive en kommentar i bloggen så har jeg en oppfordring til dere om å slutte å lese bloggen. Er bloggen så kritikkverdig så slutt å les den da. Jeg synes også det er veldig feigt å komme med usaklige negative tilbakemeldinger i hytt og pine sånn uten videre om bloggskrivingen min. Det er ingen tvang å lese denne bloggen, og det er fremdeles min blogg. Det vil si at jeg skriver om det jeg vil skrive om. Take it or leave it.

Til dere som er i tvil er jeg i ekstase over å ha fått i disse billettene, og jeg nyter hver en tone på mine nye-gamle- A-ha cdeer. Tredje desember 2010 er jeg og Nina isolert fra all omverden, bortsett fra A-ha verdenen. Åh herlige liv, som jeg nyter det akkurat nå :D

Jeg vil avslutte dette innlegget med å takke alle dere som leser bloggen min og ser ut til å sette pris på den. Det er med dere jeg vil dele mine blogg innlegg. Lenge leve positive sjeler, jeg er glad for at det tross alt er mange av dere der ute :)

fredag 30. oktober 2009

Høstånd

I dag har jeg virkelig ånden over meg. Kanskje det er det gode været som gjør det. Jeg har vært på en bedre tur i skogen. Tok ikke med meg kameraet i dag, men legger inn noen andre bilder fra en tur for noen dager siden.

Er det ikke bra herlig å bo landlig til og ha naturen rett utenom døren. Herlig å bare gå ut og være rett i naturlandskap i stedet for å sette seg i bilen og kjøre til egnet tur terreng.
Sjøen blir jeg virkelig aldri lei. Å bo i Østerrike hadde derfor aldri vært aktuelt for meg.
Da jeg gikk gjennom skogen i dag hørte jeg på musikk. Da jeg kom til et nydelig skoglandskap med grønn fløyelsmyk mose på bakken og solstråler som beriket det hele startet Enya med sangen May it be på ørene. Det kunne virkelig ikke passet bedre. Det var litt ringens herre preg over det hele akkurat i det øyeblikket.
Det er så viktig å nyte slike fine øyeblikk, og se dem. I mellom stress og jag i hverdagen kan en ofte overse slikefine øyeblikk og det er virkelig synd.
Siden jeg er i et så godt driv i dag så skal jeg nå se over en oppgave jeg snart skal levere og deretter tror jeg det blir vasking av stue faktisk. Helt utrolig hvor jeg tar av i dag. Fikk plutselig lyst til å gjøre det litt mer høstlig her, og da må jeg skynde meg for høsten er jo snart over. Forhåpentlivis blir det også tid til litt julegave strikking i kveld også.
Håper dere alle har hatt en fin dag, og at dere får en fortreffelig helg :)

torsdag 22. oktober 2009

I går kom jeg hjem etter at jeg har vært bonustante i fem dager. Jeg har kost meg skikkelig, men det strekte selvfølgelig ikke til med tid denne gangen heller.

De utrolige søte mohair geitene fikk besøk av oss hver dag. Rakkerne hadde også kommet seg ut av inngjerdingen en dag, men det ordnet seg heldigvis.

På søndag reiste jeg, Nina og barna for å besøke tante Reidun. Hun spanderte på oss vafler og hele gjengen koste seg. Etter besøket gikk turen til hoppeloppeland, der barna gikk bananas. Jeg fikk også prøve en sklie, og det var da ganske gøy det skal jeg innrømme.

De to største prinsessene er skolejenter.

Her kommer de tilbake fra en skoledag. Legg merke til hvor søt Oda er med felekassen sin da.


Fele eller fiolin er virkelig tingen for tiden, og jeg var heldig publikum.

Den siste dagen var jeg med Oda og Herborg på idrettsskole. De koste seg skikkelig.
Dette var et kort og lite innblikk i det vi har gjort de dagene jeg var på besøk. Gleder meg alt til å se dem igjen.

torsdag 15. oktober 2009

Stress og stor sorg

Jeg vet jeg skulle starte et nytt og mer positivt liv, men på sånne dager som i dag er det vanskelig å være kun optimist. I dag har jeg stresset rundt som bare det. Første stressfaktor var da jeg trudde jeg hadde sett alt for feil å på en innleveringsfrist, og at fristen var gått ut. Jeg raste opp på skolen i panikk for å få forsøkt å få lever. Jeg hadde jo ikke skrevet det jeg skulle engang. Etter en times tid gikk jeg inn på It's learning igjen og da viste det seg at de måtte ha lagt ut noe feil den førstegangen jeg så etter. Det var i hvert fall gjort om, så jeg kunne puste lettet ut. Jeg stresser også fælt med en annen oppgave som har planer om å få ferdig i dag, det ser heldivis lovende ut. Ellers så reiser jeg bort i morgen og jeg har ikke startet pakkingen, streeeesss.

Nå har imidlertid min verden stoppet helt opp, så det er forunderlig om jeg får gjort noe som helst i kveld.


A-HA LEGGER OPP!!!!!!!!!!

Jeg er i dyp sorg, kjempe sjokkert og lammet. Dette er rett og slett en helt forferdelig nyhet.

mandag 5. oktober 2009

Kom over det, det er virkelig ikke verdt det

I dag hadde jeg virkelig en av de dagene. Jeg var overbevist om at jeg kom til å skrive det negative innlegget i dag, men det er i slike stunder en har virkelig behov for å få et spark bak fra sine venner. Nina, ”Gille” tror jeg er den vennen av meg som er mest positiv, og løsningsorientert av alle mine venner (ikke noe negativt til dere andre, men dere som kjenner Nina vet hva jeg mener). Hennes standard kommentar er ”det ordner seg”, og vet dere hva det gjør det da virkelig alltid det også. Noen dager trenger en virkelig å få ristet opp på sine oppfatninger, slik at en kan se hvor tåpelig enkelte ting en henger seg opp i er. Det er da fantastisk å ha slike supre venner som Nina. Å sitte å sutre og forvente at alt går av seg selv er fryktelig lite produktivt. En har faktisk ansvar for å finne løsninger selv også, og ikke vente på at de skal sveve ned over en. Jeg setter virkelig pris på at jeg har så ærlige venner som sier at de skjønner hva jeg sier, men at det går an å se ting på en annen måte, og på en måte som er mer positiv. Jeg har nok et stykke igjen, men jeg håper virkelig at jeg også en dag skal bli like positiv og løsningsorientert som Nina, hun er virkelig en mentor på det feltet. Jeg er sikker på at Nina blir 100 år, fordi det ordner seg jo alltid vet dere, og om hun ikke blir det vet jeg at hun har levd hver dag til det fulle uansett. Det er inspirerende det. Nå gjelder det bare å finne ut hva jeg egentlig vil. En ting jeg vil er jo i hvert fall å bli mer positiv, og ikke henge meg opp i bagateller. Jeg tror at jeg har det for bra jeg, det må være eneste forklaringen til at jeg har energi og ork til å henge meg opp i så mye bagateller. Ja, dere nå skal det startes en ny væremåte her. Ta vel i mot; positive Hanne. Trenger nok litt hjelp på veien, men da er det jo kjekt at "gille" ikke er langt unna.