onsdag 30. september 2009

Middagstips

I går lagde jeg en så god middag, tenkte jeg skulle dele den med dere.

Dette blir en rikelig porsjon til to stykker.

Ingredienser:
2-3 gulrøtter
purreløk
1 rødløk
1 blokk seifilet
1 fiskesaus
Salt og pepper.

Rester av rømme.

Sett komfyren på 175gr (ca).

Lag fiskesauesen (gjerne posesaus, jeg brukte begens fiskesaus). Ikke ha i all væsken som skal i sausen, fordi sausen skal bli tykk.

Du trenger en ildfast form. Hakk grønnsakene. Tynne skiver gulrot. Ta så mye purre du liker, jeg liker godt purreløk så jeg tok masse. Hakk rødløken. Ha grønsakene i en liten ildfastform. Ta så mye grønnsaker at bunnen er helt dekket. Deretter vender du grønnsakene i litt olje, feks olivenolje slik at de ikke fester seg i bunnen (ikke ta for mye, da blir det en suppe av olje i formen).

Skjær seifileen i små biter. Jeg tok seifileen i en bolle og gikk berserk med kniv og gaffel.

Om du har rester av rømme i kjøleskapet kan du fordele det over grønnsakene.

Ha på godt med salt og pepper på fisken, og fordel fisken utover den ildfaste formen (over grønnsakene og evt rømmen). Ha deretter den tykke sausen over fisken.

Stekes i ca 45min (til fisken er gjennomstekt).

Serveres med feks, poteter, brød, eller bare gryten.

Dette var snadder og anbefales, glemte desverre å ta bilde.

tirsdag 29. september 2009

Den vakreste telefonsamtale

I dag har jeg sittet hele dagen og transkribert intervju. Puh som det tar tid gitt. Da er det fint at jeg innimellom jobbingen får trivelige samtaler. Den ene samtalen smeltet jo et stolt tante hjerte da verdens beste Oda klimpret på fiolin til ære for sin bonus tante :D Tenk det at hun har begynt å spille fiolin, og hun er selvfølgelig et naturtalent, og har en tante som er umåtelig stolt av henne.

torsdag 24. september 2009

Litt fan

Jeg kan vel ikke karakteriseres som litt fan når det kommer til Morten Harket, jeg er vel noen hakk over det. Det var derfor stor stas i går da jeg og pappa satte snuten mot Kristiansund for å få med oss en kirkekonsert med mitt store idol. Jeg kan vel ikke beskrives som den mest produktive student i går før vi dro hjemmefra. I regn og vind satte vi kursen mot vårt nabo fylke, med glede og forventning. Det kom vel ikke som en overraskelse at jeg og min far hadde beregnet i overkant med god tid, så vi rakk også innom et kjøpesenter før vi dro for å finne kirken som konserten skulle være. Litt under to timer før konserten begynte stod vi klar på en parkeringsplass ikke langt unna kirken. Hadde det ikke vært for korset på veggen, hadde jeg aldri gjettet at det der var en kirke. En særdeles moderne utforming av en kirkebygning. Mens vi satt i bilen og ventet på at tiden skulle gå, begynte det faktisk å hagle. Det var vel det store beviset på at høsten er godt etablert, og at det ikke er lenge til vinteren kommer. Som ivrig fan var jeg plassert ved inngangen til kirken akkurat en time, og et kvarter før konserten begynte. Jeg stod som nummer ni i køen, og med det sikret jeg meg en hedersplass. Pappa ville ikke sitte på første rad så det ble andre rad på oss. Men jeg skal ikke klage, jeg hadde førsteklasses utsikt, og om jeg hadde ønsket hadde jeg vel strengt tatt klart å spytte på hovedpersonen selv om jeg hadde ønsket, men hvem i huleste ønsker å spytte på selveste Morten Harket da? Konserten var fantastisk fra start til slutt. Til og med pappa sa at det var en helt fantastisk konsert. Jeg satt med klamme hender, og klump i halsen under hele konserten. Tårene var heller ikke langt unna. For en stemning. Det er virkelig ingen annen artist som gir meg så mye glede som Morten Harket. Under hele konserten var jeg i en herlig annen verden. Klangen av Morten Harkets stemme var helt nydelig i den spesielle kirken. Jeg har virkelig ikke opplevd maken. Dette var en opplevelse jeg kommer til å leve lenge på. Jeg er jo fremdeles på en A-ha sky etter den flotte konserten på Lerkendal for noen år siden. Ord kan virkelig ikke beskrive den stemningen, og hvor bra denne konserten var. Det var verdt hver en krone, og jeg tror en ikke hadde trengt å vært så stor fan som meg for å synes denne konserten var fantastisk. Jeg er helt trollbundet, og har i dag bestilt meg tre nye cd’er, en soloplate av Morten Harket, og to av A-ha. Jeg blir aldri lei av denne fantastiske stemmen. Dette var en opplevelse jeg aldri vil glemme. Jeg må også takke min snille pappa som ble med meg på denne flotte opplevelsen, og min gudfar Geir Ivar som tipset oss om konserten.

søndag 20. september 2009

Høst?

Jeg kan ikke si jeg har den store høstfølelsen. Har jo ikke en følelse av sommer heller så vet ikke hvilken følelse jeg har jeg. Jaja, en god følelse har jeg i hvert fall. Jeg har tatt utrolig lite bilder i det siste, noe som bare er dumt. Jeg elsker å ta bilder. Fotograf ferdighetene er det jo så som så med. Jeg tenker som så at jeg har mye å lære når det gjelder fotografering, men alle må jo begynne et sted. Det er jo morsomt å lære nye ting, og da er det greit å ha forbedringspotensial, noe jeg i aller høyeste grad har når det gjelder fotografering. For øyeblikket er jeg kjempe kritisk og blir aldri helt fornøyd meg egen fotografering. Jeg gir meg ikke av den grunn, det er jo så morsomt.

tirsdag 15. september 2009

Stolthet

Stolthet er virkelig en deilig følelse. Å være stolt over noe eller noen gir meg så mye glede og lykke. Ja, jeg bruker store ord, men jeg mener det virkelig også. Tenk hvor fantastisk heldig jeg er som har så mange rundt meg som jeg er så utrolig stolt av. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne.
Jeg er utrolig stolt av pappa, som er kommet seg så mye etter den store operasjonen. Jeg er kjempe stolt over at han er blitt så flink til å sykle. Synes det er så imponerende at han jobber 100%, og allikevel prioriterer han syklingen. Flinke pappaen min.
Jeg er stolt av mamma som er den beste mammaen i hele verden, hun er alltid blid og positiv den damen. Hun inspirerer meg, og er der 100% for meg.
Jeg er så stolt av Lisa som har reist til Canada for å realisere sine drømmer. Hun inspirerer meg hver dag til å realisere mine drømmer.
Jeg er også utrolig stolt av Gunhild og Mari, som også realiserer sine drømmer, og brøyter seg fram i kunnskapsverden.
Jeg er kjempe stolt over å ha en så super ”storesøster”, Nina, som er så lik meg på mange måter. Vi deler de samme interessene, og jeg er utrolig stolt over hvor flink og kreativ denne damen er. Fire fantastiske barn og allikevel et slikt pågangsmot for å få realisere seg selv og sine drømmer. Det står det virkelig respekt av.
Jeg er så ufattelig stolt over mine ”tantebarn”. Herborg som er så kjempe flink til kreative sysler, Ingvild som er et minigeni i en alder av fire år, og Knut Olav som er den roligste og både snilleste og stilleste prinsen i dette universet. Jeg glemmer selvsagt ikke min kjære øyesten Oda. Jeg blir helt rørt av å skrive dette innlegget, Oda betyr så utrolig mye for meg. Jeg er så utrolig stolt over hvor flink hun er på skolen. Jeg er kjempe stolt over hvor glad hun er og hvor reflektert hun er. Jeg ser så mye av meg selv i henne at det er utrolig morsomt at det er akkurat henne jeg er fadder på. Jeg lo godt da Nina en dag sa til meg at det første Oda hadde pakket til trøndelagsturen var hostesaft og skje. Det ble ikke mindre komisk av at Oda frivillig hadde pakket ned votter i sekken en dag, fordi hun ville ikke fryse. Dette hørtes mystisk kjent ut. Jeg ser for meg en liten tynn Hanne som i samme alder pakket ned regnbuksen for å slippe å bli våt og kald på skolen.
Jeg er også stolt av Merete fordi hun er ærlig mot seg selv, og for at hun ikke gir opp før hun har forsøkt 100%, og litt mer. Jeg er stolt av at hun er ei dame med tæl, og bein i nesen.
Jeg er stolt av verdens beste sykepleiere June og Elisabeth, som gir alt og dobbelt som mye som alt i sitt yrke. Jeg har aldri maken sett mer pliktoppfyllende damer. De er kjempe forbilder for alle i helsevesenet. Super sykepleiere med glans.
Bakgrunnen til dette innlegget var at jeg kjenner hvor stolt jeg er av mitt utrolig fantastiske fadderbarn. Når jeg tenkte etter var det jo utrolig mange jeg er kjempe stolt av, og det er helt herlig å ha det sånn. Jeg bobler nesten over med stolthet. Er dere stolt av noen eller noe dere har prestert? Hvis ikke går dere virkelig glipp av mye lykke.
Er ikke jeg verdens heldigste som får være "tante" til disse skjønnhetene?

mandag 14. september 2009

En sulten student

Det er vel veldokumentert at studenter lever på lavere budsjett enn andre som bruker sin hverdag i arbeidslivet. Det betyr at en ikke kan unne seg all slags luksus. Jeg trodde imidlertid det ikke lå så dårlig an med studentene, ja meg selv da. Jeg kan vel ikke si jeg har den fulle og hele oversikt over andre studenters økonomi, så jeg må vel tale for meg selv. Opphavet til dette innlegget kommer av at jeg hadde en merkelig opplevelse her en natt. Nå lurer dere sikkert fælt siden jeg har startet innlegget med å snakke om økonomi og nå skal jeg vinkle det inn på mat. Når man lever sparsomt som student går jo det også utover matholdet. En kan ikke unne seg all slags dyre delikatesser i matveien når en lever på studielån og en ekstravakt hist og pist. Den natten jeg nevnte litt lengre oppe våknet jeg av at jeg hadde satt tennene i noe merkelig. Jeg merket fort at dette virkelig ikke var noe som egnet seg for vomfyll. Konsistensen var som hard gele. Jeg husker i et svakt øyeblikk at jeg tok ut objektet jeg hadde i munnen og så fort, men fattet på det jeg nettopp hadde hatt i munnen, og som nå lå i min hånd. For å si det slik er sov-i-ro veldig malplassert i munnen. Da jeg våknet morgenen etter lå det en stk sov-i-ro med et stort tannmerke i. Så det er når det gjelder økonomi er ikke student tilværelsen noe å strebe etter. En biter rett og slett i alt som en får tak i tydeligvis. Om du ikke tror det, kommer det nok frem i underbevisstheten hos deg også om du er student. Mitt råd er derfor å ha en bolle med havregryn på nattbordet, det er jo forholdsvis billig. Gjem all potpuri og andre tyggbare objekter, som for eksempel sov-i-ro. Spis også mye mat der du får maten. En kan ikke risikere en kollektiv sykehusinnleggelse for pomping av studenter som har spist seg mett på potpuri, sov i ro, plast frukt, garn, ja alt som kan puttes i munnen. I kveld skal jeg imidlertid skeie ut og kose meg med pizza sammen med gode venner. Selv ikke en studentinne kan leve på sov-i-ro.

onsdag 2. september 2009

Oppussing

Etter strenge formaninger fra Lisa er jeg simpelthen nødt til å legge ut mine oppussingsprosjekter, også på denne bloggen. Jeg holder for tiden på å nøytralisere min stue. Ønsker å gå fra 20 tresorter til betydelig mindre. Her er de store og første prosjektene som har fått på seg maling.