fredag 31. desember 2010

Godt nytt år

Nå er snart nok et år forbi. Det året som er gått har i stor grad vært preget av skolearbeid, men noen andre begivenheter vil jeg allikevel trekke frem. Tror jeg tar dette punktvis jeg.
- Vinter OL. Ja, jeg må trekke frem OL. For første gang satt jeg ned og så på hele skirenn, og var skikkelig ivrig.
- Olava ble født, og jeg har fått mange fine stunder sammen med henne i løpet av året.
- Sommerjobbingen i år var også veldig fin, og jeg koste meg sammen meg veldig flotte kollegaer.
- Fossekonserten var også veldig fin i år med hellbillies og cc cowboys.
- Som alltid var det spesielt koselig å møte Odal gjengen i sommer. Nå er de så store at vi kan ha hobbyverksted, noe som er utrolig morsomt.
- I sommer fikk jeg også sansen for jogging, herlig.
- Høsten har vært preget av mye trivelig sosialt samvær, med blant annet gode "master" venner. Når jeg tenker meg om har egentlig hele 2010 vært preget av mange koselige stunder sammen med gode venner.
- Sist, men definitivt ikke minst har 2010 vært det store A-ha året, med to konserter på meg. Jeg har vel skrevet nok om disse konsertene, men jeg vil takke både Ann Iren og Nina for to utrolige flotte A-ha opplevelser i 2010.


2010 har vært et flott år, og nå ønsker jeg det nye året velkommen med åpne armer.


Jeg vil med dette ønske alle sammen et riktig godt nytt år. Må 2011 bli et bra og begivenhetsrikt år for dere alle.


Klem fra Hanne

torsdag 30. desember 2010

Handsome Men's Club



En liten morsomhet før det nye året trer inn.

mandag 20. desember 2010

Julestemning

Nå er det sannelig meg julaften snart. I da skal jeg kose meg med å pynte huset til jul. Tidligerer om årene har jeg pyntet mye tidligere, men i år ble det ikke pynting før i dag. Før jeg dro fra Trondheim var jeg og Rikke på en liten shopperunde på leting etter knappestoff og julenips. På denne letingen fant jeg meg en fin, enkel krans fra panduro. Kransen var spesielt kjekk siden det ikke var pynt på den, og man dermed kan pynte den med hva man vil selv. Nedenfor ser dere mitt julekransbidrag for i år.


Nå må jeg vel kaste meg rundt og rydde og pynte. Vi blogges vel senere i uken tenker jeg. Kanskje det blir mer julpynte bilder også.

søndag 5. desember 2010

En hyllest til A-ha

Nå er dagen her. Den vemodige dagen derpå. Jeg kjenner at det er følelsesladet å lese i avisene i dag. Nå skal det sies at A-ha har gitt mange mennesker fantastiske musikalske opplevelser, og sangene vil være der for evig. Man skulle tro at det enkleste i verden var å skrive et blogginnlegg om sine yndlingsartister, men i dag er det veldig vanskelig. Mortens stemme, Pauls akkorder og Magnes tangenter klinger over høyttalerne mine nå. Man må jo komme i riktig stemning når man skal hylle noen.
Jeg begynte min reise mot min siste A-ha konsert tidlig fredag morgen. Formiddagen ble tilbragt på Oslo S med strikketøy i hånden og gode toner på øret. Da Nina kom sjekket vi inn på hotellet. Kjempe flott hotell, med ivrig reklame for både fysisk aktivitet og sunt kosthold i kjent Petter Stordalen stil. Vi drøyde køståingen en god stund. Veldig lite fristende å stå mange timer i kø i -14 grader. Litt kø ble det imidlertid, men ikke mer enn at det var verdt det. I kjent Hanne stil stredet vi frem mot scenen i en viss fart, og sikret oss ståplasser på andre rad. Ja, jeg unner de som har reist fra Japan, Brasil, Tyskland, Nederland og Italia de fremste plassene.

Klokken var vel mellom 20.30 og 21.00 da det braket løst. Nå kommer vi til det punktet jeg skulle skrevet mest om. Problemet er bare at jeg har ikke ord som kan beskrive konsertopplevelsen. Det var rett og slett en opplevelse jeg kommer til å bære med meg for alltid.

Det jeg imidlertid kom fram til og som jeg kan sette ord på, er at det fins tre typer A-ha fans.

- De som reiser verden rundt, og kan alt om dem både bakgrunnen og musikken
- Stalkers, de som kun er opptatt av artistene, og mest Morten Harket
- De som er inni marg og bein opptatt av musikken, og kan ikke annet enn å synge (gaule) med når A-ha spiller opp
-
Jeg kommer nok inn i den siste fankategorien. Jeg synger av full hals på alle sangene, og slipper all min entusiasme ut. Det er virkelig et herlig adrenalin kick å ruse seg på musikk på denne måten.

Nå ble dette et veldig langt innlegg så jeg velger å kun nevne noen av de store høydepunktene ved konserten.

Manhatten Skyline: Et fullsatt Oslo spektrum fikk vinke farvel til teksten: “Now I must wave goodbye, wave goodbye”. Et vemodig, men samtidig veldig passende og fint øyeblikk.


Stay on these roads: Min absolutte favoritt sang, får frysninger hver gang jeg hører den.

Butterfly, butterfly (The last Hurrah): Bandets siste sang. En knakende god avslutning på en fantastisk karriere.

Hunting high and low: Salen ble oppfordret til å synge med av full hals, og det var akkurat det vi gjorde. Magisk.

The Living daylights: Nest siste sang. Denne sangen er alltid en klassisk allsang på A-ha konserter. Lenge etter at bandet var gått av scenen sang salen videre på denne sangen.

Take on me: Gutta kommer tilbake på scenen i Morten i rød, Paul i hvit og Magne i blå dress. Da gikk det frysninger ned over ryggen min, og nasjonalfølelsen ble vekket for fult. Avslutningen var passende nok lik slik gutta begynte sin karriere, med Take on me. Med et smell ble hele konserten avsluttet med regnende konfetti i fargene rødt, hvitt og blått.


Da konserten var over kjøpte jeg meg en A-ha bok, og vi vandret litt i Oslos gater og kjøpte oss litt mat.
Som avslutning på kvelden dro vi ned til hotellest bar og kjøpte oss Irish coffie. Da vi satt der med våre Irish coffies fikk vi ironisk nok øye på kongen av Morten Harket parodi. Kristian Valen sto få meter unna oss. Det var vel det tegnet vi trengte aller mest da: A-ha vil så absolutt hylles og leve videre.

A-ha I heart you forever.

onsdag 1. desember 2010

Kalendertid

I dag er det første desember noe som betyr kalendertid. Jeg har konkludert med at man aldri blir for stor for kalender. I Persauneveien er vi i år spesielt godt rustet med kalendere. Jeg er med på ett hobbykalender bytte, også har jeg og Nina kjøpt oss kinder kalendere. For en stund siden bestemte jeg meg også for å lage en overraskelses pakkekalender til Nina. Da syntes min snille, gode mamma så synd på meg siden jeg ikke fikk noen pakkekalender at hun lagde en pakkekalender til meg. Jihu, herlige førjulstid. Lucky me :D