søndag 25. november 2012

Søndagssyssel

I går var det tid for et av årets høydepunkt, nemlig julebord med jobben. Siden man lærer så lenge man lever hadde jeg i år tatt mange smarte forhåndsregler for å sørge for en trivelig kveld samt en god søndag. Det var derfor behagelig å våkne godt utvilt og i fin form i morges. Tilfreds gikk turen først til badet i morges. Gleden over at formen var på topp var stor og jeg kastet meg ivrig rundt for å rydde opp etter at jeg og to gode kollegaer hadde hatt "ordne- seg-til-festen-vorspiel-før-vorspielt" kvelden før. Det blir en del rot av slikt, med store mengder hårspenner, sminke, kremmer og alt annet som hører med når man skal pynte seg til store begivenheter. Den store gleden over den gode formen ble imidlertid kortvarig. Ikke på grunn av at kroppen begynte å svikte, (for det har den ikke gjort) men fordi jeg greide det store mesterstykke å ødelegge et av baderomsmøblene.

Som bildet avslører var det en skapdør som det gikk litt hardt utover i morges (kremter forsiktig formiddag). Jeg skjønner enda ikke helt hva som skjedde, og hvordan jeg greide dette mesterstykket, men gjort er gjort. Jeg åpnet skapdøren kanskje litt krassere enn til vanlig og det så ut til at limet som hengslene var festet til ikke tålte denne bevegelsen.

Oppdraget i morgen eller på tirsdag blir å finne en ny dør slik at jeg får ren samvittighet igjen. Min mor er veldig god til å minne meg på å se det positive i ting. Det gikk ganske mange timer før jeg så noe positivt i denne situasjonen, men hjernecellene har jobbet hardt og har kommet frem til en positivitet med dagens klumsete atferd. Det positive er at jeg har bestemt meg for å pusse opp badet i min egen leilighet. Dette er ikke en bestemmelse som ble tatt i dag, men den har vært planlagt en stund. Siden jeg nå har knust en døren til baderomsinnredningen til "husverten" har jeg nå en gylden mulighet til å trave rundt på baderomsbutikker og suge til meg all inspirasjonen jeg finner. I bunn og grunn håper jo at jeg slipper å trave ned flere butikker i letingen av en slik dør, men jeg kan jo alltids late som jeg gjør det for positiviteten sin skyld.

Hurra for hverdagsdramatikken og alt den bringer med seg.