tirsdag 30. desember 2008

Leteaksjon

Det er ingen hemmelighet at strikking er en særdeles mye bedrevet aktivitet hos undertegnede. Jeg kunne skrevet en hel bok om strikkingens underholdende aspekt, men det har blitt noe kjedelig å lese om. Eller min ”ekstra storesøster” Nina har vel sett nyttigheten og sjarmen med en slik blogg, men vi får heller ta den samtalen under fire øyne imellom pinnenes vakre trommeslag. I de siste dagene har jeg imidlertid opplevd en strikkers mareritt. Pinnene, strikketøyet og et oppskriftshefte var sporløst forsvunnet. Dog har jeg flere pinner enn dem som var borte, men det var noe dramatisk på grunn av at de aller fleste pinnene mine oppbevarte jeg i det penalet som var borte. For å gjøre en historie kort har jeg de siste dagene lett høyt og lavt og overalt, både i Trondheim og på Lerneshaugen. I dag hadde jeg virkelig gått inn for å finne strikketøyet. Jeg hadde uteøukket at de ikke fantes i Trondheim og da måtte de være på Lernes, på en eller annen finurlig og godt gjemt plass. Jeg gikk igjennom alt som jeg hadde lett i før der jeg også viste med sikkerhet at strikketøyet ikke kunne ligge. I en spøkende stund kom forslaget at det kunne jo ligge i fryseren. For en utenkelig plass å legge strikketøyet. I nødens time startet jeg imidlertid jakten på strikketøyet i fryseren. Jeg hadde ikke lett lenge før jeg så en veldig så kjent pose ligge fint dandert samen med brød og lussekatter. Sannelig, tro det eller ei var ikke strikketøyet lagt i fryseren. Pinlig sa du? Ingen vil i hvert fall innrømme den morsomme fadesen. Tror vi skal starte en ny regel nå i dette huset, når noe er borte, let først i fryseren. Det er nemmelig ikke første gang noe har havnet i fryseren på dette bruket. Selvfølgelig fryser vi mat, men vi fryser også penger. Da mamma og pappa for mange år siden var kassere for bomveien til hytta vår. Ble påske oppgjøret lagt i pryseren. Penger holder seg serdeles bra i fryseren skjønner du. Det er også meget vanskelig å finne dem etterpå, så om man er redd for innbrudd er fryseren et ypperlig sted for bortgjemming av formuer. En annen slektning av oss frøs også en agurk en gang, det var nok av mindre suksess. Det er kanskje ikke så rart vi fyller fire frysere her på Lerneshaugen, vi bruker dem jo tross alt til litt og hvert.

1 kommentar:

Anonym sa...

HAHAHAHAH :D æ må le! ;)