Musikk tips?

Hei alle mine blogglesere, nå kan jeg medele at fra skrivende stund har jeg begynt et nytt å bedre liv. Etter å ha fått et tips fra Charlotte har jeg bestemt meg for å kopiere regelen hennes med at hver blogg må ha minst et bilde. Så nå må jeg skjerpe meg og legge ut flere bilder. Jeg må også minne folk på at alle kan nå komentere bloggene mine. Noen av dere er super flinke, meeeeens noen er heller litt mindre flinke. Kom igjen da folkens skriv noen oppløftende ord til en stusslig bloggskribent.

Har noen noe musikk tips slik at jeg kan fylle min LILLA fantastiske ipod med gode noter?

Nytt yndlingsplagg

Nå har jeg fått meg et nytt yndlingsklesplagg. Tror nesten jeg kan gifte meg med det. Jeg bruker det så å si hver dag. Tror dette eller rettere sagt disse plaggene var designet for meg å mine behov. Det var kanskje en overdrivelse at skaperne av disse fantastiske plaggene har brukt meg som mentor, men tanken var morsom. Jeg er så glad i disse plaggene at jeg har til og med gjort det utenkelige. Jeg har kjøpt en i rosa. Er det mulig? Det er så sensasjonelt at jeg har kjøpt et rosa plagg at en kan spørre seg om månen snart faller ned, eller at tyngdekraften er et avsluttet kapittel. Utrolig med andre ord. Dette sensasjonelle plagget, som de fleste nordmenn har anskaffet seg og oppdaget lenge før meg, er superundertøyet. Det er ikke uten grunn det kalles ”super”, det er jeg overbevisst om. Et slikt strålende plagg er helt nødvendig å investere penger på. En blir i hver fall påminnet dette når til og med veggene på husene har rim på seg, og det er smertefullt å puste fordi kulden erobrer lungene. Spesielt snertent kan ikke plagget påstås å være, men for et hjelpemiddel for en frossen viking som meg. Apropos viking, hva gjorde de på den tiden uten superundertøy. Jeg hadde nok ikledd meg så mye klær at jeg hadde stått oppreist med hendene rett ut uten å kunne bevege på stort mer enn fingrene. Jeg hadde jo måttet kle på meg det jeg hadde i åsynet om jeg hadde vært viking, de hadde nemmelig ikke pustende, varmt og mykt super undertøy på den tiden. Jeg liker ikke å fryse, og derfor simpelthen elsker jeg superundertøyet mitt, også det rosa.

Favoritt sitater

I går kveld var jeg og så filmen Australia på kino. Der fikk jeg ideen til denne bloggen. Årsaken var at filmen hadde noen meget gode replikker, og spesielt en som jeg virkelig falt for. Jeg tenkte derfor at jeg skulle presentere mine yndlings sitat fra film og sanger for å gi et lite innblikk av hva som rører seg oppe i mitt lille hode. Det er faktisk en underdrivelse at jeg har lite hode. Helsesøsteren var meget bekymret for det da jeg var baby, men det fantes ikke en hode oppblåser da og for fremtidige småhodede håper jeg inderlig at det aldri vil dukke opp en slik oppfinnelse heller. Jaja over til sakns kjerne. Her kommer presentasjonen av noen av mine yndlings replikker og sitater. Jeg starter med sitatet fra filmen Australia som var årsaken til denne bloggen. “I sing you to me”. Vet ikke hva som gjorde at dette fenget meg, men det må vel være hele settingen og måten det ble sagt på I filmen. Jeg tror ikke jeg kan beskrive dette, gå heller å se filmen og kjenn etter om du får den samme gode grøsningen i kroppen når disse ordene kommer ut av munnen på et nydelig lite barn som jeg fikk. Forrest gump er en annen klassiker som har verdens enkleste og muligens beste sitat på hva livet i bunn og grunn gir oss. ”Life is like a box of chocolates. You never know what you're gonna get.” Dette sitatet er allmenn kjent, ognoen meget godt beskrivende ord mener jeg. En vet aldri hvilken vei livet fører oss. Det bringer meg over på de neste visdomsordene jeg vil medele mine blogglesere. Disse ordene er hentet fra min yndlingssang, nemmelig Stay on these roads, med mitt yndlingsband A-ha. ”Stay on these roads, we shall meet I know.” Jeg tror på skjebnen, derfor tror jeg at om en holder seg på den veien som er tiltenkt hver enkelt vil det løse seg til slutt. Om det ikke løser seg slik en har tenkt var det nok skjebnen. Jeg tror også på å ta sjanser i livet. Om en ikke tør å forsøke vil en heller ikke oppnå. Jeg synes a-ha har en god beskrivelse av dette i deres sang Cosy Prison.
So if you're carefulYou won't get hurtBut if your careful all the timethen what's it worth

Sex & city er nok min yndlings tv serie, som jeg kan se gang på gang. Carrie har et bra sitat i en episode som jeg opplever å passe veldig godt inne i denne bloggen. ”The most important thing in life is your family. There are days you love them, and others you don't. But, in the end, they're the people you always come home to. Sometimes it's the family you're born into and sometimes it's the one you make for yourself.” Familie og venner er uhyre viktig for meg, uten dem hadde Hanne ikke vært Hanne, og det er dere som fyller mitt hjerte med glede. Jeg kunne skrevet en hel bok om deres betydning i mitt liv, men for denne gang får vi bare la Carries ord synke inn i oss.

Om en mann har tenkt å be meg om min hånd er det et stort sjakk trekk å stjele Richard Geere slash Ike Graham sin frier replikk fra filmen runaway bride. ”Look, I guarantee there'll be tough times. I guarantee that at some point, one or both of us is gonna want to get out of this thing. But I also guarantee that if I don't ask you to be mine, I'll regret it for the rest of my life, because I know, in my heart, you're the only one for me. “ Tidenes mest ærlige og romantiske frieri.
A beautiful mind er en annen film jeg liker veldig godt, og jeg opplever at den beskriver dette med drømmer på en meget godt mate. En må ikke miste troen selv om alle andre har mistet troen. Mister en troen. Vi er ingen perfekte og enkelte av oss har større utfordringer på grunn av ulike livsfaktorer som for eksempel sykdom for å nå sine mål. Jeg synes imidlertid denne filmen viser at ingen ting er umulig om en bare bestemmer seg for det. Alicia sier det i filmen “I need to believe, that something extraordinary is possible.” Jeg sier meg enig i det, en må ha troen på at uvirkelige ting kan være mulige. Jeg vil avslutte dette sitat sammensurisummet med Nash sin kjærlighetserklæring til Alicia, rett og slett fordi den er utrolig vakker. “I've made the most important discovery of my life. It's only in the mysterious equation of love that any logical reasons can be found. I'm only here tonight because of you. You are the only reason I am... you are all my reasons.”

Salg er oppskrytt

Nå nærmer vi oss straks midten av januar, noe som betyr at vi har hatt noen dager preget av store plakater med påskriften SALG på i hvert et butikkvindu. Dette synes jeg er virkelig oppskrytt. Tanken er vel god den, men det ende jo bare opp med at vi kjøper klær og ting vi i bunn og grunn ikke har bruk for, og som vi ikke liker utseendet på. Salg er jo utsalg av gamle varer i ugunstige størrelser og farger (når det gjelder klær) som butikkene vil bli kvitt for å få inn nye dyre salgsvarer. Til tross for alle disse fornuftige tankene om det tåpelige salget, vandret jeg på lørdag i vei med liv og lyst for å, ja dette er litt flaut, for å inspisere salget. Det første jeg gjorde var å kjøpe en jakke jeg har siklet vel og lenge på, som ikke var nedsatt. Det er det jeg sier salg er ikke noe glad i meg. Vi hadde denne salg diskusjonen på jobben for en stund tilbake. Da var det ei som sa at på salg kjøper man to bukser som ikke er finere enn helt grei, fordi de er så billige. Da står vi der med to bukser som vi egentlig ikke liker, til samme prisen som den buksa vi bedårer og sikler på når vi går forbi. Dette er et klassisk damefenomen. Er det ikke typisk at vi shopper uhemmet, med tunnelsyn og solbriller på når det står en salgsplakat i vinduet på butikken. Postordre kataloger har litt samme effekt har jeg erfart. Det som er skummelt med slike katalog varer er at plaggene ser så utrolig fiffige og fine når en ser dem på en syl slank modell med trutmunn. Når de imidlertid ankommer i posten er de i et helt annet stoff, fargen er ikke lik bildet i katalogen og fasongen er helt feil til en normal dødelig. Min kjære mor gikk på farge bommerten så det sang en gang. Anbefaler derfor aldri å kjøpe plagg der lakserosa og oransje kan forveksles. Jeg blir virkelig fascinert av enkelte av disse postordre katalogene. Det er tydelig at mange av dem er beregnet for en spesiell gruppe mennesker. Det finnes utrolig mange merkelige antrekk, som rosa buksedresser med 60-tallssleng og skjorter i alle slags fantastiske oppfinnsomme mønster. Shoppingrunden min endte med to salgsvarer. Utrolig nok. Om disse var vellykket det får tiden vise, men de var jo SÅ billige ;)

Alle kan nå komentere bloggen

Etter tips fra en god bloggevenn har jeg nå skjønt at en kan gjøre om innstillingene slik at alle kan komentere bloggen min. Det er nå gjort så nå kan ALLE komentere på bloggen. Komenter i vei folkens ;)

Leteaksjon

Det er ingen hemmelighet at strikking er en særdeles mye bedrevet aktivitet hos undertegnede. Jeg kunne skrevet en hel bok om strikkingens underholdende aspekt, men det har blitt noe kjedelig å lese om. Eller min ”ekstra storesøster” Nina har vel sett nyttigheten og sjarmen med en slik blogg, men vi får heller ta den samtalen under fire øyne imellom pinnenes vakre trommeslag. I de siste dagene har jeg imidlertid opplevd en strikkers mareritt. Pinnene, strikketøyet og et oppskriftshefte var sporløst forsvunnet. Dog har jeg flere pinner enn dem som var borte, men det var noe dramatisk på grunn av at de aller fleste pinnene mine oppbevarte jeg i det penalet som var borte. For å gjøre en historie kort har jeg de siste dagene lett høyt og lavt og overalt, både i Trondheim og på Lerneshaugen. I dag hadde jeg virkelig gått inn for å finne strikketøyet. Jeg hadde uteøukket at de ikke fantes i Trondheim og da måtte de være på Lernes, på en eller annen finurlig og godt gjemt plass. Jeg gikk igjennom alt som jeg hadde lett i før der jeg også viste med sikkerhet at strikketøyet ikke kunne ligge. I en spøkende stund kom forslaget at det kunne jo ligge i fryseren. For en utenkelig plass å legge strikketøyet. I nødens time startet jeg imidlertid jakten på strikketøyet i fryseren. Jeg hadde ikke lett lenge før jeg så en veldig så kjent pose ligge fint dandert samen med brød og lussekatter. Sannelig, tro det eller ei var ikke strikketøyet lagt i fryseren. Pinlig sa du? Ingen vil i hvert fall innrømme den morsomme fadesen. Tror vi skal starte en ny regel nå i dette huset, når noe er borte, let først i fryseren. Det er nemmelig ikke første gang noe har havnet i fryseren på dette bruket. Selvfølgelig fryser vi mat, men vi fryser også penger. Da mamma og pappa for mange år siden var kassere for bomveien til hytta vår. Ble påske oppgjøret lagt i pryseren. Penger holder seg serdeles bra i fryseren skjønner du. Det er også meget vanskelig å finne dem etterpå, så om man er redd for innbrudd er fryseren et ypperlig sted for bortgjemming av formuer. En annen slektning av oss frøs også en agurk en gang, det var nok av mindre suksess. Det er kanskje ikke så rart vi fyller fire frysere her på Lerneshaugen, vi bruker dem jo tross alt til litt og hvert.

Nå er det jul igjen

Jeg simpelthen elsker julen. Det er ikke noe å legge skjul på. Jeg har vært på jobb i dag også, humøret var på topp. Jeg og Elisabeth tullet hele dagen, og det toppet seg jo med en stjerne episode, da vi skulle plassere stjerna i toppen av juletreet. Denne episoden kan egentlig ikke beskrives, den måtte bare oppleves. Jeg lo så jeg hadde vondt i magen lenge etterpå. Tross den særdeles morsomme hendelsen var det visst bare jeg, Elisabeth, June og Qvigstad som så humoren i dette. Jaja livet er ikke morsommere enn en gjør det til selv. Vi hadde også en koselig uformell julefrokost på jobben i dag. Flott at vi kan gjøre slike spontane enkle ting en gang i blant selv når man jobber i offentlig sektor. Etter jobben bar det til Hemne. Siden jeg fikk gå et kvarter før jeg egentlig sluttet på jobben, rakk jeg å kjøre før det ble alt for mye trafikk. Dermed gikk hjemturen fort i dag. Hadde også en mini stopp på veien med overlevering av julegave til Gunhild. Dumt jeg måtte dra så brått, men plutselig skulle jo hele verden kjøre til Likroken og da stod jo jeg i veien, og måtte flytte meg. Ellers har jeg pyntet juletre i kveld, og hatt besøk av Mari. Super koselig at hun hadde tid til en skravle stund og litt marsipan spising før hun måtte dra videre. Nå venter jeg Lisa her vært øyeblikk, også blir det rakfisk spising om en liten stund. Men aller først er det hovmesteren og grevinnen. Åh jeg ELSKER julen og alt den bringer med seg. Om jeg ikke rekker å skrive et innlegg i morgen må jeg ønske alle ei riktig GOD JUL. Håper dere alle får en fin julefeiring. Juleklem til dere alle fra Hanne.

Glade jul

Jeg har det så bra for tiden. Det har jeg i grunn hatt en stund nå. Helt eksakt fra da jag flyttet til Trondheim. Her bor mange av mine nærmeste venner, og om ikke alle bor her er det enklere å nå dem herifra enn det var på Levanger. Nå har jeg bestemt meg for at jeg må bli flinkere til å skrive blogger om disse gode dagene. I den grad jeg ønsker å dele dem med alle dere ivrige blogg lesere. Både lørdagen og gårdsdagen var slike flotte dager. Etter jobb på lørdag traff jeg Lisa. Vi har en årelang tradisjon med felles julegavehandling. Siden vi begge for tiden bor i Trondheim har vi full anledning til å kjøpe julegaver når som helst nå, i motsetning til da vi startet tradisjonen. Derfor ble det ikke så mye gave shopping, men vi koste oss skikkelig med nydelig pizza og vindusshopping. I går møtte jeg Ann Iren etter jobb, og det var kjempe koselig. Det går alt for lenge imellom at vi treffes, noe som definitivt blir enklere å gjøre noe med nå siden begge jobber i Trondheim. Vi spiste middag på jordbær pikene og skravla gikk som vanlig konstant. Etter det gikk vi oss en runde på torget. Der fant jeg en kjole jeg forelsket meg helt i og var bare nødt til å anskaffe meg i forbindelse med at julefeiringen står for tur. Det eneste minuset med den var at glidelåsen var hard å få igjen så jeg måtte ha litt assistanse der. Heldigvis gikk det bedre da jeg prøvde kjolen da jeg kom hjem. Dagen ble avsluttet litt trist da, da jeg oppdaget at jeg bare hadde en vott i vesken min da jeg kom hjem, men i dag løste også denne gåten seg. Den lå på jobb, der jeg bruker å ha vesken min. Jeg tror virkelig det er noen små nisser som lusker rundt og skaper gleder i disse juletider, og ikke bare nissestreker. Åh herlige juletid.

En usedvanlig kjedelig, men dog så nødvendig blogg

Nå er det sannelig meg jul. Eller nesten i hvert fall. For meg omfatter jule begrepet hele desember måned. Dette er en øve blogg og et tappert forsøk på å skrive om hva jeg bedriver tiden min med. Dette er en prøvelse på når Lisa flytter til Canada for jeg har fått streng beskjed om at nå må jeg ikke bare skrive tull og fjas nå må jeg bli mer personlig og skrive hva jeg bedriver tiden min med har min gode venn Lisa messet om en tid nå. Alle de bloggene jeg leser omhandler jo i så å si alle tilfeller utgreininger om hverdags ting som folk bedriver. Dette passer meg meget dårlig, ikke å lese om, det er jo underholdende, men å skrive slike blogger selv. Jaja here we og, det er lov å komme med et forsøk i hvert fall. På mandag var det virkelig lov til å slippe all julestemning som jeg har holdt inne i snart en måned nå. Eller rettere sagt det begynte vel på søndag, med kjempe koselig advents kveldsmat og alias spill. Dere som ikke har spilt alias MÅ prøve det, verdens morsomste spill spør du meg. Leiligheten er nå pyntet med lilla og stjerne i vinduet. Siden jeg er en lilla fanatiker, passer adventstiden meg perfekt. På mandag var det tid for en innvielse av desember måned. Da var det julestemning på høyt plan hos Lisa (bortsett fra pyntingen da LISA :P, en appelsin-julekalander er ikke nok adventspynt). Anledningen ble feiret med ”The julekalander”, jul i blåfjell, julemarsipan, pepperkaker og julebrus. Det var kjempe koselig. Åh som jeg kommer til å savne den gode bestisen min når hun flytter laaaaangt og lengre borte. På tirsdag var jeg på smittevern kurs siden jeg har blitt smittevern kontakt. Det mest fascinerende på dette kurset var at foran meg satt en dame med bart, og at vi fikk påspandert lunsj. Etter kurset var jeg på KBS en tur og fikk påspandert middag fra mine kjære foreldre som var på en bytur. Ellers var det en helt vanlig tv kveld med jakten på kjærligheten og Greys. Resten av uka blir det hepatitt vaksine og lunsj med June på torsdag. Middags selskap med June og Elisabeth fra jobben på fredag, og Ylvis med mer på lørdag. Skal jeg være ærlig så synes jeg ikke denne bloggen kledde meg, men jeg får vel stå ut med det og gjøre det til en vane. Må i hvert fall la slike blogger bli en vane etter jul, ikke sant Lisa?

Hverdags helter

I natt ble jeg virkelig provosert når jeg satt på nattevakt og i en fri stund leste igjennom lokale aviser. Det som provoserte meg var en kommentar på en artikkel. Artikkelen omhandlet to karer som imidlertid jobber sammen med min paps som hadde stoppet en villkjører før ulykken var et faktum. Jeg må virkelig si at det imponerer meg og er betryggende at vanlige borgere velger å handle for å hindre katastrofer. Det som provoserte meg i den ene kommentaren som var lagt ut på denne artikkelen var at en person gikk løs på den som hadde drevet uvettig kjøring og klandret han pågrunn av hans fødested. Ærlig talt, det har da vel ingen betydning hvor folk kommer fra når man driver tull kjøring. Det er farlig og utrolig tåpelig uansett om man er fra Blokksberg eller Kualalumpur spør du meg. Vi Hemnveringer bør i hvert fall ikke si noe. Vi er vel ikke den bygda som har fått det beste ryktet på oss etter mange triste og uheldige hendelser de siste årene. Vi synes også det er urettferdig når vi får høre at det er ikke noe rart vi gjør dumme ting fordi vi er fra Hemne. Ikke ta alle over en kam da. Fordøm heller handlingen i stedet for å dømme opphavet eller oppveks stedet. Da jeg var på konfirmasjonsleir var vi sammen med en gruppe andre konfirmanter fra nabokommunen. Da var det noen som presterte å slenge med leppa , og komme med usaklige sårende kommentarer og brukte steds plassen som bakgrunn for disse komentarene. Det er ikke hyggelig å få høre: ”Du er fra Hemne så det er ikke rart du er dum”. Slike kommentarer er usaklige og meget umodne spør du meg. Vi ønsker jo ikke slike kommentarer velkommen, så derfor må vi heve oss over det å ikke skape oss til ved å være dem som kommer med slike kommentarer. Vi vil jo har et bra rykte, og dessverre når folk leser slike kommentarer dømmer de en hel bygd over en kam. Men hva kan en forvente da når kommentaren dømmer en hel kommune. Når det gjelder villmannskjøring bør Hemne gå stille i gangen for vi har dessverre mange eksempler å ta av selv. Med denne bloggen oppfordrer jeg folk til å være mer saklige og tenke mer igjennom hva de skriver i slike kommentarer på avisinnlegg. Budskapet i den kommentaren som til slutt provoserte meg veldig var nok bra det, det er ingenting i veien med å berømme folk som gjør en helteinnsats, men gjør det på riktig måte da uten å såre og provosere andre på veien. Jeg vil med dette avslutte med å nok en gang berømme innsatsen til pappas arbeidskollegaer og håper dette kan være en inspirasjon for andre også. Vi trenger flere slike hverdagshelter.