Hverdags helter

I natt ble jeg virkelig provosert når jeg satt på nattevakt og i en fri stund leste igjennom lokale aviser. Det som provoserte meg var en kommentar på en artikkel. Artikkelen omhandlet to karer som imidlertid jobber sammen med min paps som hadde stoppet en villkjører før ulykken var et faktum. Jeg må virkelig si at det imponerer meg og er betryggende at vanlige borgere velger å handle for å hindre katastrofer. Det som provoserte meg i den ene kommentaren som var lagt ut på denne artikkelen var at en person gikk løs på den som hadde drevet uvettig kjøring og klandret han pågrunn av hans fødested. Ærlig talt, det har da vel ingen betydning hvor folk kommer fra når man driver tull kjøring. Det er farlig og utrolig tåpelig uansett om man er fra Blokksberg eller Kualalumpur spør du meg. Vi Hemnveringer bør i hvert fall ikke si noe. Vi er vel ikke den bygda som har fått det beste ryktet på oss etter mange triste og uheldige hendelser de siste årene. Vi synes også det er urettferdig når vi får høre at det er ikke noe rart vi gjør dumme ting fordi vi er fra Hemne. Ikke ta alle over en kam da. Fordøm heller handlingen i stedet for å dømme opphavet eller oppveks stedet. Da jeg var på konfirmasjonsleir var vi sammen med en gruppe andre konfirmanter fra nabokommunen. Da var det noen som presterte å slenge med leppa , og komme med usaklige sårende kommentarer og brukte steds plassen som bakgrunn for disse komentarene. Det er ikke hyggelig å få høre: ”Du er fra Hemne så det er ikke rart du er dum”. Slike kommentarer er usaklige og meget umodne spør du meg. Vi ønsker jo ikke slike kommentarer velkommen, så derfor må vi heve oss over det å ikke skape oss til ved å være dem som kommer med slike kommentarer. Vi vil jo har et bra rykte, og dessverre når folk leser slike kommentarer dømmer de en hel bygd over en kam. Men hva kan en forvente da når kommentaren dømmer en hel kommune. Når det gjelder villmannskjøring bør Hemne gå stille i gangen for vi har dessverre mange eksempler å ta av selv. Med denne bloggen oppfordrer jeg folk til å være mer saklige og tenke mer igjennom hva de skriver i slike kommentarer på avisinnlegg. Budskapet i den kommentaren som til slutt provoserte meg veldig var nok bra det, det er ingenting i veien med å berømme folk som gjør en helteinnsats, men gjør det på riktig måte da uten å såre og provosere andre på veien. Jeg vil med dette avslutte med å nok en gang berømme innsatsen til pappas arbeidskollegaer og håper dette kan være en inspirasjon for andre også. Vi trenger flere slike hverdagshelter.

Født med ski på beina

Når det blir snø ute kommer vi nordmenn ikke utenom ordet ski på våre lepper. Vi får stadig høre at vi er født med ski på beina og hele den regla. Hadde dette vært tilfelle, skulle en tro jeg var født og oppvokst i et afrikansk land, der ski er et fremmedord og fins kanskje ikke i de fleste ordbøker der nede, i den grad de har ordbøker. Det har vært noen episoder med meg og ski på beina kan en trygt si. På grunn av det har jeg i mange år hatt et noe anstrengt forhold til skigåing. Jeg har en episode friskt i minne, selv om det begynner å bli en del år siden. Jeg var med min gode venninne Lisa på hyttetur, og det innebar en av Herr Nilsens beryktede skiturer. En slik innebar ski gåing, og gåing og gåing og atter gåing. For en ikke værende ski atlet kan en slik hendelse sette dype spor, noe den tydeligvis har gjort. Det toppet seg vel når Herr Nilsen besluttet, etter at skituren hadde foregått i en halv evighet, at en høy fjelltopp skulle bestiges. Andre ville kanskje ikke karakterisere denne fjelltoppen for høy, men for meg var det i det øyeblikket sammenlignbart med mount everest. Jeg hadde alle oddsene mot meg, men utrolig nok overlevde jeg også den hendelsen. På leirskole i sjuende klasse fikk jeg diplom for leirskolens mest innviklede naturstopp. For å få til dette trenger en, en stk ustødig menneske med ski på beina, en slakk liten nedoverbakke, og en mini busk. Nok et minneverdig ski øyeblikk. Jeg kan ikke glemme alle disse ski turene i skole sammenheng. Redsel for bjørneangrep var gjeldende i en skitur fra videregående. Etter alle disse skiturene er det rett og slett utrolig at jeg sitter her og mimrer. Jeg kunne jo tross alt stått forfrosset på en fjelltopp eller vært bjørnemat. Særdeles realistiske scenarier. Jeg må vel innrømme at etter en koselig og faktisk behagelig skitur på nyåret har jeg et noe bedre syn på nordmenns gode venner skiene. Jeg har også etter min store overraskelse lovet meg bort på en skitur nå etter at snøen er kommet. Påskuddet for denne lovnaden var dog en kvikklunsj pause som premie, men hvilken betydning har nå det når sunn og frisk ungdom vil nyte Norges fantasiske natur med et par ski på beina, og bare suge til seg nasjonalromantikken. Jaja det er lov til å ha store forhåpninger og forventninger til seg selv. Så får vi se om denne vinteren tar med seg flere antall skiturer og et nytt og bedre liv. Her kommer vinteren. Her kommer den kalde fine tida.

Hobby blogg

Som dere få som leser min blogg alle vet, er jeg en ihøgga strikker. Jeg har derfor gått til det skrittet å skaffet meg en hobby-blogg der jeg legger ut strikkerinene mine. Adressen er: http://hannes-strikkerier.blogspot.com/. Besøk også denne bloggen, og spre budskapet til andre strikke entusiaster.

Når himmelen faller ned

Det slo meg en dag på vei til jobben at Anne Grete Preus har litt rett i at ”alt går litt langsommere her på jorden når hele himmelen faller ned”. Der kjørte jeg i det som kanskje mange vil karakterisere som snegle fart. Er det ikke herlig når bakken dekkes i silke myk snø. Det er som om hverdagen blir opplyst. Er det ikke fint å ha en helt egen årstid der vi har anledning til å ta det litt langsommere, og da mener jeg ikke bare i trafikken. Kanskje det ikke er en dypere mening med at denne mye omtalte finanskrisen finner sted når vi nærmer oss vintertid. Kanskje det er et varsku for oss alle, at nå må jorden bremse opp og tenke seg om, og da skal herr vinter gjøre det han også kan for å bidra til dette. Kanskje er det skjebnen som har tatt ansvar. Etter min mening har de aller fleste av oss, hvert fall av Norges befolkning, godt av å reflektere over hva vår økonomi brukes til. Har vi virkelig og oppriktig behov for alle disse materielle godene vi overøses med? Her leser jeg at det anbefales fra høyt hold at vi skal shoppe til det svir for å redde norsk økonomi. Jeg skjønner tanke gangen, men dette er et råd jeg personlig ikke kommer til å følge. For meg fører finanskrisen til et lavere julegave budsjett og et større julekort budsjett. Jeg ser faktisk ikke noe negativt i dette, jeg tror nemmelig det er litt sunt og nødvendig rett og slett. Når det er sagt, mener jeg ikke at finanskrisen skal bidra til mindre livslyst. Kanskje den såkalte krisen bidrar til at vi verdsetter andre ting i livet mer? Ikke vet jeg, men en ting jeg vet jeg selv verdsetter er den nydelige hvite snøen. Den er som et blankt ark over markene. Alf Prøysen har bidratt til mange fine jule minner, og kanskje vi skal se på vinteren på Prøysen vis som en årstid med blanke ark og farge stifter. Dette er anledningen å farge hverdagen på nytt. Vi har jo et blankt ark å farge på.

Reach for the stars

Jeg kan ikke påstå at jeg noen gang har vært en ihøgga fan av S club 7. De skal imidlertid ha ros for en bra strofe i en av sangene sine: ”Reach for the stars”. Etter min mening er det viktig å strekke seg etter stjernene å da mener jeg i overført betydning drømmene våre og ikke stjernene på den røde løperen. Vi kan tross alt ikke bli kjendis jegere alle mann, da vet jeg ikke om dagens finanskrise kunne vært karakterisert som en krise, det hadde blitt en større krise om alle hadde skulle blitt kjendisjegere også. Jaja, over til sakens kjerne; drømmer. Enkelte saker brenner jeg mer for enn andre, og det vil dermed si at enkelte saker gjør meg mer frustrert enn andre. Jeg bli for eksempel meget frustrert over mennesker som velger å kun leve. Med det mener jeg at hverdagen blir en rutine, drømmene blir lagt i en boks med et vakum tett lokk på. I jobb sammenheng har jeg sett utallige eksempel på dette. Jobben blir en rutine, som et samle bånd, engasjementet og iveren er borte. Vi jobber jo alle for å få en inntekt vi kan leve av, men for meg er ikke dette tilstrekkelig. Rutiner er jo noe de aller fleste av oss har, men når det går utover lykke følelsen mener jeg det er et tegn på en drøm som blir fortrengt. Jeg har i det siste oppdaget at jeg vil mer, jeg vil strekke meg etter stjernene og oppnå mine drømmer. Det har jeg også gjort tidligere, men nå er vel drømmene blitt klarere. Etter som årene har gått har livet gitt meg ny lærdom, som for eksempel at det er ikke alltid det andre sier som har betydning. Med dette mener jeg at jeg har oppdaget at jeg må ta de valgene jeg opplever som riktige for meg og ikke alle andre. Det jeg mener er viktig er at hver enkelt må selv finne ut hva som er riktig for seg selv. De drømmene som gjelder for en person er ikke nødvendigvis gjeldende for en annen person. Mottoet er: FØLG DRØMMEN. Selv om drømmen din er så lengre unna enn blokksberg, nærmere presist på den andre siden av kloden. Følg den, oppsøk den, vis verden hva du ønsker. Lytt til deg selv, dine behov. Vær rett og slett litt egoistisk. Det er ingen andre enn du selv som har fasiten på hva som kan gjøre deg lykkelig. Hvorfor ha det levelig når man kan bli lykkelig ved å oppnå drømmene sine? Om man ikke når drømmen har en i hvert fall drømt. Det er jo ikke sagt at veien frem til å oppnå drømmen er enkel, men er det ikke det som gjør livet spennende da? Drømmene kan jo stadig forandre seg, og veien frem til drømmen kan vise nye veier som viser seg å gi nye drømmer. Livet er et spennende prosjekt, spesielt om en lever og nyter det til det fulle. Skal jeg nå dette målet, er det et nødvendig valg for meg å lytte til meg selv for å jobbe meg mot målet for å nå mine drømmer. Medmennesker lytt til dere selv og følg drømmene deres. Vi vet ikke hva morgendagen bringer, derfor må vi starte drømme fangingen NÅ!

I de voksnes rekker

Det slår meg noen ganger at nå er jeg definert som en voksen, med voksne forpliktelser. Enkelte ganger kommer det mer tydelig frem enn andre ganger. Et tilfelle er når man for eksempel skal gå til innkjøp av hvitevarer. Etter en uke med grubling og utsettelser var det bare å innse fakta, et innkjøp av nytt fryseskap måtte skje denne uka. Da er det likså greit å gjøre det på en mandag slik at en slipper å bruke hele resten av uken å tenke på at en skulle kjøpt fryseskapet i forigårs. Vi dro kvinnesterk ned på Elkjøp med stort pågangsmot. Det var vel kanskje å ta i litt da med tanke på at vi var der i forrige uke og de da hadde ventet på å få inn fryseskapet vi tenkte å kjøpe i fjorten dager. Fryseskap ble det, utrolig nok. En meget behjelpelig mann på Elkjøp viste sin muskelstyrke ved å plassere det i bilen for oss. Jeg må innrømme jeg var en smule spent da vi skulle frakte fryseskapet inn fra bilen når vi kom tilbake til målet. Med en utrolig teknikk fikk vi balansert det noenlunde forsvarlig opp trappen. Bortsett fra et fall gikk det knirkefritt. På folkemunnet hadde det vel kaltes ”tryning”, men det passer dårlig i en beskrivelse av en heltedådig innsats. Gleden var stor da fryseskapet var kommet opp på kjøkkenet. Gleden ble kortvarig da vi oppdaget at vi hadde den verste jobben foran oss. Det fryseskapet vi skulle flytte ut sto under kjøleskapet. Meget ugunstig spør du meg. For plassen sin del er det jo genialt, men når en skal flytte på disse elementene er det en meget ugunstig plassering fant jeg ut. Jeg kan virkelig ikke skjønne hvordan vi fikk ned kjøleskapet, men vi gjorde det, uten å gjøre større skade på kjøleskapet enn en stor bulk bak i kjøleskapet. Helt ubetydelig spør du meg. Alt gikk faktisk veldig fint, helt til vi skulle plassere kjøleskapet opp på den nye fryseboksen. Det ga på problemer, for å si det på en mild måte. Et øyeblikk så jeg virkelig for meg innleggelse med traume skader på kirurgisk avdeling. Synes jeg hører rapporten. Ung dame skadet under kjøleskap forflyttning. Det hadde jo virkelig ikke vært pinlig. Det måtte eksterne krefter til, for moralskstøtte og muskelkraft. Akkurat i det øyeblikket kysset jeg feminismen farvel og nøt synet, og satte virkelig pris på mannlig muskelkraft. Enkelte får alt til å virke så utrolig enkelt. En smule irritabelt med tanke på at jeg følte det var millimeter fra varige ryggskader og forkrøplede armer og bein, og slike skader er nok ikke bare, bare å reparere, spesielt ikke ved hvitevarer skader. Det historien enda ikke har fortalt er at i denne forflytningsprosessen hadde vi iverksatt store ressurser. Her kjørte mennesker gjennom hele byen for å få mobilisert på plass vårt nye fryseskap. Det er utrolig hvor barmhjertige mennesker er når det inntreffer akutte kriser. Et av mine gode forslag i forflytningsprosessen var å plassere kjøleskapet under oppvaskbenken. Etter at vi hadde, eller rettere sagt Nina hadde slitt på plass kjøleskapet under oppvaskbenken oppdaget jeg at ideen allikevel ikke var så briljant. Selv om den så godt som var fantastisk. Derfor var vi tilbake til utgangspunktet. Som historien allerede har fortalt gikk jo den opprinnelige planen bra. Fantastisk og utrolig fascinerende at det faktisk gikk bra. Jeg hadde virkelig mine tvil. For øyeblikket er det største problemet hva vi skal gjøre med det andre fryseskapet før eieren kommer å henter det. Bør det av-ises? Kortslutter det i frakting? Blir det rennende mye vann ut av det? Det er mye en voksen sjel må bryne sine små grå med. Bra innkjøp av fryser ikke er hverdagskost.