Når himmelen faller ned

Det slo meg en dag på vei til jobben at Anne Grete Preus har litt rett i at ”alt går litt langsommere her på jorden når hele himmelen faller ned”. Der kjørte jeg i det som kanskje mange vil karakterisere som snegle fart. Er det ikke herlig når bakken dekkes i silke myk snø. Det er som om hverdagen blir opplyst. Er det ikke fint å ha en helt egen årstid der vi har anledning til å ta det litt langsommere, og da mener jeg ikke bare i trafikken. Kanskje det ikke er en dypere mening med at denne mye omtalte finanskrisen finner sted når vi nærmer oss vintertid. Kanskje det er et varsku for oss alle, at nå må jorden bremse opp og tenke seg om, og da skal herr vinter gjøre det han også kan for å bidra til dette. Kanskje er det skjebnen som har tatt ansvar. Etter min mening har de aller fleste av oss, hvert fall av Norges befolkning, godt av å reflektere over hva vår økonomi brukes til. Har vi virkelig og oppriktig behov for alle disse materielle godene vi overøses med? Her leser jeg at det anbefales fra høyt hold at vi skal shoppe til det svir for å redde norsk økonomi. Jeg skjønner tanke gangen, men dette er et råd jeg personlig ikke kommer til å følge. For meg fører finanskrisen til et lavere julegave budsjett og et større julekort budsjett. Jeg ser faktisk ikke noe negativt i dette, jeg tror nemmelig det er litt sunt og nødvendig rett og slett. Når det er sagt, mener jeg ikke at finanskrisen skal bidra til mindre livslyst. Kanskje den såkalte krisen bidrar til at vi verdsetter andre ting i livet mer? Ikke vet jeg, men en ting jeg vet jeg selv verdsetter er den nydelige hvite snøen. Den er som et blankt ark over markene. Alf Prøysen har bidratt til mange fine jule minner, og kanskje vi skal se på vinteren på Prøysen vis som en årstid med blanke ark og farge stifter. Dette er anledningen å farge hverdagen på nytt. Vi har jo et blankt ark å farge på.