Leteaksjon

Det er ingen hemmelighet at strikking er en særdeles mye bedrevet aktivitet hos undertegnede. Jeg kunne skrevet en hel bok om strikkingens underholdende aspekt, men det har blitt noe kjedelig å lese om. Eller min ”ekstra storesøster” Nina har vel sett nyttigheten og sjarmen med en slik blogg, men vi får heller ta den samtalen under fire øyne imellom pinnenes vakre trommeslag. I de siste dagene har jeg imidlertid opplevd en strikkers mareritt. Pinnene, strikketøyet og et oppskriftshefte var sporløst forsvunnet. Dog har jeg flere pinner enn dem som var borte, men det var noe dramatisk på grunn av at de aller fleste pinnene mine oppbevarte jeg i det penalet som var borte. For å gjøre en historie kort har jeg de siste dagene lett høyt og lavt og overalt, både i Trondheim og på Lerneshaugen. I dag hadde jeg virkelig gått inn for å finne strikketøyet. Jeg hadde uteøukket at de ikke fantes i Trondheim og da måtte de være på Lernes, på en eller annen finurlig og godt gjemt plass. Jeg gikk igjennom alt som jeg hadde lett i før der jeg også viste med sikkerhet at strikketøyet ikke kunne ligge. I en spøkende stund kom forslaget at det kunne jo ligge i fryseren. For en utenkelig plass å legge strikketøyet. I nødens time startet jeg imidlertid jakten på strikketøyet i fryseren. Jeg hadde ikke lett lenge før jeg så en veldig så kjent pose ligge fint dandert samen med brød og lussekatter. Sannelig, tro det eller ei var ikke strikketøyet lagt i fryseren. Pinlig sa du? Ingen vil i hvert fall innrømme den morsomme fadesen. Tror vi skal starte en ny regel nå i dette huset, når noe er borte, let først i fryseren. Det er nemmelig ikke første gang noe har havnet i fryseren på dette bruket. Selvfølgelig fryser vi mat, men vi fryser også penger. Da mamma og pappa for mange år siden var kassere for bomveien til hytta vår. Ble påske oppgjøret lagt i pryseren. Penger holder seg serdeles bra i fryseren skjønner du. Det er også meget vanskelig å finne dem etterpå, så om man er redd for innbrudd er fryseren et ypperlig sted for bortgjemming av formuer. En annen slektning av oss frøs også en agurk en gang, det var nok av mindre suksess. Det er kanskje ikke så rart vi fyller fire frysere her på Lerneshaugen, vi bruker dem jo tross alt til litt og hvert.

Nå er det jul igjen

Jeg simpelthen elsker julen. Det er ikke noe å legge skjul på. Jeg har vært på jobb i dag også, humøret var på topp. Jeg og Elisabeth tullet hele dagen, og det toppet seg jo med en stjerne episode, da vi skulle plassere stjerna i toppen av juletreet. Denne episoden kan egentlig ikke beskrives, den måtte bare oppleves. Jeg lo så jeg hadde vondt i magen lenge etterpå. Tross den særdeles morsomme hendelsen var det visst bare jeg, Elisabeth, June og Qvigstad som så humoren i dette. Jaja livet er ikke morsommere enn en gjør det til selv. Vi hadde også en koselig uformell julefrokost på jobben i dag. Flott at vi kan gjøre slike spontane enkle ting en gang i blant selv når man jobber i offentlig sektor. Etter jobben bar det til Hemne. Siden jeg fikk gå et kvarter før jeg egentlig sluttet på jobben, rakk jeg å kjøre før det ble alt for mye trafikk. Dermed gikk hjemturen fort i dag. Hadde også en mini stopp på veien med overlevering av julegave til Gunhild. Dumt jeg måtte dra så brått, men plutselig skulle jo hele verden kjøre til Likroken og da stod jo jeg i veien, og måtte flytte meg. Ellers har jeg pyntet juletre i kveld, og hatt besøk av Mari. Super koselig at hun hadde tid til en skravle stund og litt marsipan spising før hun måtte dra videre. Nå venter jeg Lisa her vært øyeblikk, også blir det rakfisk spising om en liten stund. Men aller først er det hovmesteren og grevinnen. Åh jeg ELSKER julen og alt den bringer med seg. Om jeg ikke rekker å skrive et innlegg i morgen må jeg ønske alle ei riktig GOD JUL. Håper dere alle får en fin julefeiring. Juleklem til dere alle fra Hanne.

Glade jul

Jeg har det så bra for tiden. Det har jeg i grunn hatt en stund nå. Helt eksakt fra da jag flyttet til Trondheim. Her bor mange av mine nærmeste venner, og om ikke alle bor her er det enklere å nå dem herifra enn det var på Levanger. Nå har jeg bestemt meg for at jeg må bli flinkere til å skrive blogger om disse gode dagene. I den grad jeg ønsker å dele dem med alle dere ivrige blogg lesere. Både lørdagen og gårdsdagen var slike flotte dager. Etter jobb på lørdag traff jeg Lisa. Vi har en årelang tradisjon med felles julegavehandling. Siden vi begge for tiden bor i Trondheim har vi full anledning til å kjøpe julegaver når som helst nå, i motsetning til da vi startet tradisjonen. Derfor ble det ikke så mye gave shopping, men vi koste oss skikkelig med nydelig pizza og vindusshopping. I går møtte jeg Ann Iren etter jobb, og det var kjempe koselig. Det går alt for lenge imellom at vi treffes, noe som definitivt blir enklere å gjøre noe med nå siden begge jobber i Trondheim. Vi spiste middag på jordbær pikene og skravla gikk som vanlig konstant. Etter det gikk vi oss en runde på torget. Der fant jeg en kjole jeg forelsket meg helt i og var bare nødt til å anskaffe meg i forbindelse med at julefeiringen står for tur. Det eneste minuset med den var at glidelåsen var hard å få igjen så jeg måtte ha litt assistanse der. Heldigvis gikk det bedre da jeg prøvde kjolen da jeg kom hjem. Dagen ble avsluttet litt trist da, da jeg oppdaget at jeg bare hadde en vott i vesken min da jeg kom hjem, men i dag løste også denne gåten seg. Den lå på jobb, der jeg bruker å ha vesken min. Jeg tror virkelig det er noen små nisser som lusker rundt og skaper gleder i disse juletider, og ikke bare nissestreker. Åh herlige juletid.

En usedvanlig kjedelig, men dog så nødvendig blogg

Nå er det sannelig meg jul. Eller nesten i hvert fall. For meg omfatter jule begrepet hele desember måned. Dette er en øve blogg og et tappert forsøk på å skrive om hva jeg bedriver tiden min med. Dette er en prøvelse på når Lisa flytter til Canada for jeg har fått streng beskjed om at nå må jeg ikke bare skrive tull og fjas nå må jeg bli mer personlig og skrive hva jeg bedriver tiden min med har min gode venn Lisa messet om en tid nå. Alle de bloggene jeg leser omhandler jo i så å si alle tilfeller utgreininger om hverdags ting som folk bedriver. Dette passer meg meget dårlig, ikke å lese om, det er jo underholdende, men å skrive slike blogger selv. Jaja here we og, det er lov å komme med et forsøk i hvert fall. På mandag var det virkelig lov til å slippe all julestemning som jeg har holdt inne i snart en måned nå. Eller rettere sagt det begynte vel på søndag, med kjempe koselig advents kveldsmat og alias spill. Dere som ikke har spilt alias MÅ prøve det, verdens morsomste spill spør du meg. Leiligheten er nå pyntet med lilla og stjerne i vinduet. Siden jeg er en lilla fanatiker, passer adventstiden meg perfekt. På mandag var det tid for en innvielse av desember måned. Da var det julestemning på høyt plan hos Lisa (bortsett fra pyntingen da LISA :P, en appelsin-julekalander er ikke nok adventspynt). Anledningen ble feiret med ”The julekalander”, jul i blåfjell, julemarsipan, pepperkaker og julebrus. Det var kjempe koselig. Åh som jeg kommer til å savne den gode bestisen min når hun flytter laaaaangt og lengre borte. På tirsdag var jeg på smittevern kurs siden jeg har blitt smittevern kontakt. Det mest fascinerende på dette kurset var at foran meg satt en dame med bart, og at vi fikk påspandert lunsj. Etter kurset var jeg på KBS en tur og fikk påspandert middag fra mine kjære foreldre som var på en bytur. Ellers var det en helt vanlig tv kveld med jakten på kjærligheten og Greys. Resten av uka blir det hepatitt vaksine og lunsj med June på torsdag. Middags selskap med June og Elisabeth fra jobben på fredag, og Ylvis med mer på lørdag. Skal jeg være ærlig så synes jeg ikke denne bloggen kledde meg, men jeg får vel stå ut med det og gjøre det til en vane. Må i hvert fall la slike blogger bli en vane etter jul, ikke sant Lisa?