mandag 3. november 2008

I de voksnes rekker

Det slår meg noen ganger at nå er jeg definert som en voksen, med voksne forpliktelser. Enkelte ganger kommer det mer tydelig frem enn andre ganger. Et tilfelle er når man for eksempel skal gå til innkjøp av hvitevarer. Etter en uke med grubling og utsettelser var det bare å innse fakta, et innkjøp av nytt fryseskap måtte skje denne uka. Da er det likså greit å gjøre det på en mandag slik at en slipper å bruke hele resten av uken å tenke på at en skulle kjøpt fryseskapet i forigårs. Vi dro kvinnesterk ned på Elkjøp med stort pågangsmot. Det var vel kanskje å ta i litt da med tanke på at vi var der i forrige uke og de da hadde ventet på å få inn fryseskapet vi tenkte å kjøpe i fjorten dager. Fryseskap ble det, utrolig nok. En meget behjelpelig mann på Elkjøp viste sin muskelstyrke ved å plassere det i bilen for oss. Jeg må innrømme jeg var en smule spent da vi skulle frakte fryseskapet inn fra bilen når vi kom tilbake til målet. Med en utrolig teknikk fikk vi balansert det noenlunde forsvarlig opp trappen. Bortsett fra et fall gikk det knirkefritt. På folkemunnet hadde det vel kaltes ”tryning”, men det passer dårlig i en beskrivelse av en heltedådig innsats. Gleden var stor da fryseskapet var kommet opp på kjøkkenet. Gleden ble kortvarig da vi oppdaget at vi hadde den verste jobben foran oss. Det fryseskapet vi skulle flytte ut sto under kjøleskapet. Meget ugunstig spør du meg. For plassen sin del er det jo genialt, men når en skal flytte på disse elementene er det en meget ugunstig plassering fant jeg ut. Jeg kan virkelig ikke skjønne hvordan vi fikk ned kjøleskapet, men vi gjorde det, uten å gjøre større skade på kjøleskapet enn en stor bulk bak i kjøleskapet. Helt ubetydelig spør du meg. Alt gikk faktisk veldig fint, helt til vi skulle plassere kjøleskapet opp på den nye fryseboksen. Det ga på problemer, for å si det på en mild måte. Et øyeblikk så jeg virkelig for meg innleggelse med traume skader på kirurgisk avdeling. Synes jeg hører rapporten. Ung dame skadet under kjøleskap forflyttning. Det hadde jo virkelig ikke vært pinlig. Det måtte eksterne krefter til, for moralskstøtte og muskelkraft. Akkurat i det øyeblikket kysset jeg feminismen farvel og nøt synet, og satte virkelig pris på mannlig muskelkraft. Enkelte får alt til å virke så utrolig enkelt. En smule irritabelt med tanke på at jeg følte det var millimeter fra varige ryggskader og forkrøplede armer og bein, og slike skader er nok ikke bare, bare å reparere, spesielt ikke ved hvitevarer skader. Det historien enda ikke har fortalt er at i denne forflytningsprosessen hadde vi iverksatt store ressurser. Her kjørte mennesker gjennom hele byen for å få mobilisert på plass vårt nye fryseskap. Det er utrolig hvor barmhjertige mennesker er når det inntreffer akutte kriser. Et av mine gode forslag i forflytningsprosessen var å plassere kjøleskapet under oppvaskbenken. Etter at vi hadde, eller rettere sagt Nina hadde slitt på plass kjøleskapet under oppvaskbenken oppdaget jeg at ideen allikevel ikke var så briljant. Selv om den så godt som var fantastisk. Derfor var vi tilbake til utgangspunktet. Som historien allerede har fortalt gikk jo den opprinnelige planen bra. Fantastisk og utrolig fascinerende at det faktisk gikk bra. Jeg hadde virkelig mine tvil. For øyeblikket er det største problemet hva vi skal gjøre med det andre fryseskapet før eieren kommer å henter det. Bør det av-ises? Kortslutter det i frakting? Blir det rennende mye vann ut av det? Det er mye en voksen sjel må bryne sine små grå med. Bra innkjøp av fryser ikke er hverdagskost.

Ingen kommentarer: