Når det blir snø ute kommer vi nordmenn ikke utenom ordet ski på våre lepper. Vi får stadig høre at vi er født med ski på beina og hele den regla. Hadde dette vært tilfelle, skulle en tro jeg var født og oppvokst i et afrikansk land, der ski er et fremmedord og fins kanskje ikke i de fleste ordbøker der nede, i den grad de har ordbøker. Det har vært noen episoder med meg og ski på beina kan en trygt si. På grunn av det har jeg i mange år hatt et noe anstrengt forhold til skigåing. Jeg har en episode friskt i minne, selv om det begynner å bli en del år siden. Jeg var med min gode venninne Lisa på hyttetur, og det innebar en av Herr Nilsens beryktede skiturer. En slik innebar ski gåing, og gåing og gåing og atter gåing. For en ikke værende ski atlet kan en slik hendelse sette dype spor, noe den tydeligvis har gjort. Det toppet seg vel når Herr Nilsen besluttet, etter at skituren hadde foregått i en halv evighet, at en høy fjelltopp skulle bestiges. Andre ville kanskje ikke karakterisere denne fjelltoppen for høy, men for meg var det i det øyeblikket sammenlignbart med mount everest. Jeg hadde alle oddsene mot meg, men utrolig nok overlevde jeg også den hendelsen. På leirskole i sjuende klasse fikk jeg diplom for leirskolens mest innviklede naturstopp. For å få til dette trenger en, en stk ustødig menneske med ski på beina, en slakk liten nedoverbakke, og en mini busk. Nok et minneverdig ski øyeblikk. Jeg kan ikke glemme alle disse ski turene i skole sammenheng. Redsel for bjørneangrep var gjeldende i en skitur fra videregående. Etter alle disse skiturene er det rett og slett utrolig at jeg sitter her og mimrer. Jeg kunne jo tross alt stått forfrosset på en fjelltopp eller vært bjørnemat. Særdeles realistiske scenarier. Jeg må vel innrømme at etter en koselig og faktisk behagelig skitur på nyåret har jeg et noe bedre syn på nordmenns gode venner skiene. Jeg har også etter min store overraskelse lovet meg bort på en skitur nå etter at snøen er kommet. Påskuddet for denne lovnaden var dog en kvikklunsj pause som premie, men hvilken betydning har nå det når sunn og frisk ungdom vil nyte Norges fantasiske natur med et par ski på beina, og bare suge til seg nasjonalromantikken. Jaja det er lov til å ha store forhåpninger og forventninger til seg selv. Så får vi se om denne vinteren tar med seg flere antall skiturer og et nytt og bedre liv. Her kommer vinteren. Her kommer den kalde fine tida.
for 14 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar