Ikke kødd med Q-tips

En gang mistet jeg bomullsdotten på q-tipsen inni øret. Dette var på en eksamens dag. Når en er avhengig q-tips bruker er dette noe en alltid frykter at skal skje, det er jo nære på ganske ofte. Det er virkelig ille når slike ting virkelig skjer, spesielt på en eksamens dag. Et øyeblikk så jeg for meg operasjon, sykehus innleggelse og det som verre var (uvisst hva det kunne vært, men urolig var jeg). Hva gjør jeg nå???? Jeg bodde da i et kollektiv, der jeg ikke kjente mine samboer så godt. Tre av dem var gutter som vasket kopper hver fjortene dag, hadde flyttet hele g-sport inn på fellesarealet, det vil si stuen. De to andre var to jenter som jeg på det tidspunktet ikke kjente så godt. Å vekke noen av disse fem var derfor utelukket, guttene i redsel for å bli smittet av en merkelig sykdom som aldri tidligere i historien hadde oppstått, men som de hadde produsert på grunn av manglende hygiene, og jentene i redsel for å oppfattes som halvt tilbakestående. Det med tilbakestående hadde kanskje ikke vært en merkelig konklusjon med tanke på at dette var klokken 7 på morgenen. Det er i slike stunder det er viktig å ha etablert et solid hjelpekorps som kan komme til unnsetning. Jeg hadde vel sett katastrofen komme, derfor var redningen at jeg hadde opparbeidet meg et eget lite røde kors mannskap. Det som er viktig når man danner slike hjelpekorps er at de er der på pletten, selv klokken 7 på morgenen en tidlig eksamens dag. Da jeg tok av røret for å ringe til mine gode hjelpere ringte jeg i redsel for å bli gjengens nye mobbeoffer. Det hendte i midlertidig ikke. Heldigvis tok hjelpekorpset dette like alvorlig som meg. De så også alvoret i situasjonen. Innen minutter sto troppene på plass med fire hender og en heklenål. Vi konstaterte fort at heklenål ikke ville gjøre jobben. Bomullen var nesten ikke å se. Det eneste vi så var en liten tust med bomull som så vidt stakk frem inne i øret. Jeg kjente adrenalinet pumpe, og det var faktisk ikke på grunn av den forestående eksamen. Det var nok en pinsett som skulle til. Etter å ha endevendt rommet, og badet etter en pinsett måtte halve delen av hjelpekorpset gå tilbake og hente en av sine egne pinsetter. Det er også viktig i bearbeidelsen av et hjelpekorps å sørge for at de har med seg de redskapene som trengs for enhver situasjon. Hele redningsaksjonen ble nesten avblåst da ingen av hjelpekorps medlemmene ville ta ansvar å forsøke å få ut bomullen. Heldigvis for meg tok en av dem ansvar. Hun fikk tak i bomullen på første forsøk og tok den ut med en imponerende rolig presisjon. Dagen var virkelig reddet. En skulle vel tro at dette ville sette en stopper for min avhengighet av q-tips, men nei da. Jeg venter nå bare på at historien skal gjenta seg. Forskjellen nå er at jeg alltid har en pinsett innenfor rekkevidde. Moralen er uansett etter denne hendelsen: Ikke kødd med en q-tips.