Velkommen Herr Høst

Nå er det virkelig på tide med en n blogg oppdatering, føler jeg er kommet på etterskudd med blogg innleggene mine nå. Høsten har virkelig gjort sin entré nå. Jeg elsker høstfargene. Blikket mitt blir fanget av det grønne som omdannes til nydelig oransje og dyp mørk røde. Nå er det også etter min mening lov å fyre i ovnen, spesielt på slike kvelder som i kveld der høst vinden river i veggene og regnet sildrer ned. Mange ser på høsten som en sørgelig tid, der tilværelsen blir mørkere og dagene kortere. Jeg synes imidlertid hver årstid har sin sjarm, ikke minst høsten. Det er vel hva vi gjør det til selv hvordan høsten blir. Kanskje har vi behov for en årstid der alt går litt saktere og vi har anledning til å stoppe opp og tenke på viktige spørsmål som opptar oss. Jeg føler i hvert fall for det. Høsten er en slags oppvåknings tid for meg. Om sommeren er alt mulig og en svever rundt i en sommer-boble som en håper aldri vil sprekke. Når høsten kommer sprekker imidlertid boblen og realiteten kommer. Det er nødvendigvis ikke noen ulempe. En kan finne ut at verden uten for sommer-boblen var også ikke så verst, og at verden omkring faktisk kan være bedre enn i sommer-boblen også. Min sommer-boble har nå sprukket for denne gang, og jeg er klar for å få høsten i møte. Min oppvåkning har blitt at verden omkring faktisk ikke er som en drøm. Det høres kanskje negativt og trist ut, men det er ikke nødvendigvis det. Noen ganger er det sunt å våkne opp fra drømmer. En kommer seg ikke videre om en ikke gjør det. Selv om drømmen er farget i myke pastell farger og realiteten er farget skarpere og kanskje til og med i grå til tider har jeg funnet ut at jeg liker realiteten bedre enn pastell farger. Det er jo klart det er trist å våkne opp fra en drøm en har håpet på skal bli en realitet, men som en innerst inne vet ikke vil bli det. Samtidig er det befriende, spesielt når drømmen har tatt en så stor plass. Det er nå en ny tid, noe som betyr at jeg står fremfor en stor mulighet og anledning til å gjøre forandringer og skape andre drømmer. Nå sitter jeg i mitt trygge rede og ser ut over havet, med vakre høstfarger som ramme rundt det blåe havet. Mens jeg ser blir fargene klarere, og jeg kjenner en personlig ro som beroliger meg. Det vil komme nye drømmer, og jeg ønsker dem hjertelig velkommen. Jeg kan faktisk ikke vente. Jeg ser virkelig frem til hva høsten bringer med seg.