Første panikk stadie overstått

Da kan jeg med glede meddele at første panikk stadie av bachlor oppgaven er overstått. Det er betryggende med tanke på at det neste panikk stadie er trolig rett rundt hjørnet. Nå er jeg vel mer på burde-gjort-stadiet. Burde søkt etter flere artikler, burde lest masse litteratur, burde skrevet litteraturliste, burde skrevet prosjektskisse og videre går reglen. Jeg besluttet å ikke skrive et blogg-innlegg mens panikk stadiet pågikk for fullt, hadde trolig blitt et lite forståelig innlegg, slik som jeg har erfart de fleste forsknings artikler er. Det som er morsomt med disse forsknings artiklene er at når en først har mannet seg opp til å lese dem blir de etterhvert så uforståelige enkelte av dem at en får intrykk av at de midt i artikkelen har skiftet skriftsspråk. For alt jeg vet kan det hende jeg leser russisk. Det hadde vært meget facinerende om jeg hadde sittet der og lest russisk, da hadde jeg imponert (hvertfall meg selv) stort. Det er meget ugunstig, men samtidig meget facinerende og morsomt å lese forsknings artikler på lesesalen. På lesesalen er det en slik trend at ingen jobber effektivt samtidig. Når den ene gruppen med mennesker har pause. Ja, vi sitter i grupper på lesesalen, det er kun flokk dyr som oppeholder seg der. De ensomme og svært få flittige studentene oppholder seg på stille lesesal. Men over til pausene igjen, når en gruppe har pause jobber en annen gruppe meget intensivt. Da lyder store høylytte sukk gjennom rommet, med onskapsfulle blikk som etterfølger. Og slik går det, for det er alltid noen som har pause på lesesalen, og alltid noen som sukker. Riktig plassering er særdeles viktig på lesesalen. Det er derfor viktig å komme tidlig på skolen. Tidlig i Levanger tid vil si klokken 09.00, noe som for andre studenter vil si formiddag (noe som er en helt annen diskusjon). Da får man et stort bord nær vinduet. Størrelsen på bordet er viktig, det må være to avlange bord som er satt sammen til et stort ett, og som selvsagt er plassert ved vinduet. Da får en holde oppsyn med de som går utenfor, noe som er viktig digresjon til skole arbeidet. Om en ikke får riktig bord er det vikti å plassere seg på et bord nærme drømme bordet, slik at en kan okkupere det snarest noen forlater bordet. Nå kjenner jeg at jeg forlater bachlor temaet sakte, men sikkert i denne bloggen. Det er trolig en forsvarsmekanisme mot å innse realitetene; PANIKK STADIET VIL ATTER KOMME. Det er store muligheter for at det venter til å ankomme til mandag, da er det skole igjen og da vil vel realitetene komme igjen. Stressende disse bachlor tider. Jeg får trøste meg med at det vil komme tider med sommer, sang og sol, og ikke minst vil det komme tider uten oppgave skriving.