Ending fairytale

Da var reisen over, og eventyret slutt for denne gang. Jeg vil takke Lisa og Erlend for et supert vertsskap. Lisa hadde snekret sammen et kjempe koselig og morsomt program for oss, så det er ikke farlig å være besøkende og turist når denne dama svinger seg rundt. Jeg må også takke Trine for å være en utrolig tålmodig og super reisepartner. Det er ikke rart du måtte sove mye etter vi kom hjem, med meg som reisefølge er det virkelig forståelig. Som dere trofaste lesere sikkert har forstått var Canada turen kjempe velykket. Det anbefales virkelig å besøke sin bestevenn som bor i Vancouver.

A tribute too Vancouver

En liten miniatyr bit av skolen til Lisa og Erlend, SFU.
Morsomme hjemmesykepleie bilder i Canada, tror jeg skal foreslå at disse bør innføres også i Norge.

Kokke-bertene. Her er det pannekake laging. Pannekakene i Canada er salte og tykke, og spises med pålegg på, nesten som salte polarbrød.
Souvernir shoppen på akvariumet var stas.

Eple dekket med sjokolade, karamell. Vi kjøpte fire slike epler, med forskjellig smak. Vi ble ikke noe kvalme etter det :P

Fornøyde sushi spisere

Nedtelling til OL, for dere som ikke vet det skal vinter OL arrangeres i Vancouver neste gang.

Da var eventyret over for denne gang..... Tusen takk for en super ferie jenter :)

The last dance

Da var reisen snart slutt. Det var en trist følelse å stå der på lørdagsformiddag å pakke kofferten. Hjemreisen nærmet seg faretruende. Det er utrolig hvor fort tiden går når en er i godt selskap. Den siste dagen var vi en kort visitt på en fest som ei vennine av Lisa og Erlend holdt. Det var et utkledningsselskap, så vi var pent nødt til å oppkle oss i rekvisitter som ble kjøpt dagen før. På tur til festen dro vi innom en indisk resturant og spiste god mat.

Engelen Lisa (sommerfugl? Hippie?).

Hanne har alltid hatt et spesielt talent for gode posseringer, særdeles de der grimaser er involvert.

Erlend og Trine spiser Indisk mat.

Tandori chicken

<3

Delfiner og totempæler

Torsdag er en fin dag for park utflukter. Siden torsdager er så flotte dager for slike utflukter tenkte vi, vi skulle benytte oss av det, spesielt med tanke på at vi befant oss i Vancouver. Turen gikk da til Stanley park (arrester meg om navnet er feil, eller det er skrevet feil). Smekre berter.

I Stanley park er det et akvarium, og med tanke på at Trine skrøt på seg en stor fasinasjon av å være akvarium vandrer kunne vi ikke gå glipp av denne sjansen, og være gode venner og bidra til flere akvarium besøk på Trines samle-liste. Det første som møtte oss da vi kom inn i akvariumet var bildetaking. Profesjonell bildetaking, med liksom fisk i bakgrunnen. Hva har de ikke i Vancouver? Bildet ble imidlertid fantastisk fint, men desverre for dere lesere har jeg ikka scannet inn dette bildet så dere får ikke se dette prakt eksemplet. Deretter var det rett på delfin show. Ja, dere leste riktig, delifin show.

Til mitt reisefølges store ergelse ble jeg noe overstadig interessert å fassinert av disse fantastiske skapningene.

Som overskriften tilsier så vi også totempæler på denne fantastiske dagen i Stanley park.Ekte turister må få med seg ordentlige turistatraksjoner.

In the shopping mood

Tredje og femte dag var det tid for å teste ut Vancouvers shopping muligheter. På onsdag tok jeg og Trine bussen alene til et av Vancouvers kjøpesenter, der "shop till you drop", ble et beskrivende ordtak etter hvert. På fredagen dro vi til sentrummen av Vancouver og shoopinggatene der. Vi endte med å havne i et noe suspekt strøk, som ble i overkant urbant for Trine. Trine jeg har så absolutt ikke glemt at jeg har lovet deg en utflukt for å utforske en slik "urban" side av Trondheim siden Lisa ikke fikk deg med inn i den delen av Vancouver får vi begynne mykt i vante omgivelser.

Shoppe-Trine

Shoppere må også ha mat.

Det som er fint med Canada er at klær er litt billigere enn i Norge. Jeg ble virkelig fornøyd med mine innkjøp. Så nedenfor ser dere noen av mine shoppe kupp. Lekre lilla pumps. Lillafargen er mye mørkere enn det kommer frem på bildet.

Fornøy, fornøyd. Det skal Canada ha, de har fine klær.

Fjell og bjørner

Når en er på ferietur i bjørnensrike er det viktig som turist å oppsøke steder der det er størst mulig sjanse for å oppleve disse skumle skapningene in real life. Som de spenningslyste turist eventyrerne vi er bar turen til fjells den andre dagen i vårt Canada opphold. Nå husker jeg selvsagt ikke hva fjellet het, men jeg har en anelse om at navnet på fjellet vil komme i en komentar om ikke alt for lenge. På grunn av begrensede skikunnskaper, i kombinasjon med alt for stor søvnapetitt ble ski og snowoard kjøring droppet denne dagen.

Flott og frisk "ungdom" på tur til fjells.

Vancouver fra sjøsiden.

For å komme oss til fjellet måtte vi førs ta buss, airtrain, båt, buss igjen og sist, men ikke minst gondolbane. Dette til stor glede for størsteparten av reisefølget.

Vancouver sett fra gondolbanen
Trine elsket turen med gondolbanen, noe som virkelig kommer frem på dette bildet. Noen bilder fanger øyeblikkene til det fulle etter min mening.
Ut på fjelltur ALDRI sur.
Skeptisk.....

En gratistur i denne farkosten måtte vi jo bare unne oss. Av en eller annen grunn minnet denne farkosten meg utrolig mye om Jon Blund.
Lisa, eller spesielt Trine posserer foran isbanen.

Rundt hele skianlegget var det store tre skulpturer. Noen av de var visst av kjente sportsidrettsutøvere. Lisa har imidlertid en hysterisk morsom historie angående disse tre figurene, men jeg orker ikke å gjenfortelle den her, så ønsker dere å høre denne historien får dere mase på Lisa.

Skiheis og skibakke. Forholdene i bakken ble ikke testet av undertegnede, men det var kanskje liksågreit med tanke på de andre i skibakken. Jeg kan ikke være så egoistisk å ødelegge forholdene for så mange andre. Det koster jo tross alt penger å komme seg opp på dette fjellet.

Dette var nok en fin dag i Canada. Som dere sikkert har gjettet så vi ingen bjørner på denne fjellturen heller. Det var noe skuffende, men en lettelse for mitt kjære fadderbarn. Så snill fadder som jeg er sendte jeg jo kort hjem til min lille prinsesse, med bilde av to søte bjørner. Der skrev jeg blant annet at jeg skulle på denne fjellturen. Kortet ble godt motatt, med en litt bekymrede undertone om Hanne hadde kommet seg ned fra fjellet velberget. Smart trekk å skrive om bjørner, og fjelltur i samme kort til ditt fadderbarn på fem år.

China town

Den første dagen etter at vi ankom Canada var det tid for å snu døgnet og sove lenge. I hvertfall for 50% av reisefølget. Utpå dagen var det tid for å dra ned til byen en tur,og China town. Enhver storby med respekt for seg selv har jo en China town.

Lisa og Trine står foran China town.

Typisk kina butikk, midt i Vancouver gitt.

Masse fine farger, og fine kjoler som jeg forelsket meg i. Ble ikke noe kjøp da, men fine å se på var de.

Lisa og Trine i en park i China town.

Kina midt blandt alle skyskraperne.

Kina hadde også te med geleklumper. De skal også finnes med bobler, men de hadde ikke det da vi besøkte stedet de solgte disse. For det første var den såkalte teen mer iskaffe. De første geleklumpene var ok, men etter at en hadde spist noen av dem ble det i grunn nok.

Etter China town dro vi inn til en annen del av byen, og besøkteet utsikstårn.

Her er det bilde av utsiktstårnet. I følge Trine var det særdeles høyt oppe, spesielt da vi sto i glassheisen på tur opp dit.

Noe høyere hus i Vancouver enn i Trondheim, eller andre steder i Norge for den del.

Trine er fortsatt meget bekvem med høyden.

Den første dagen i Canada ble avsluttet på en Italiensk resturant, med nydelig mat. Porsjonene var gedigne og vi kom hjem med mer mat enn vi hadde spist på resturanten.

Flygende tidspress

Søndag 15 februar var alt pakket og klart og nesen så frem til å lokalisere Canada. Turen fikk imidlertid en noe stressende start. I god Tøndel og Oddebug ånd møtte vi opp i god tid og litt flr god tid på Værnes. Bekymringene startet da vi fikk høre at flyet var forsinket. Dette skulle ikke ha kommet som noen overaskelse siden Adresseavisen allerede hadde informert oss om at flyet som skulle gått fra Værnes til Amsterdam dagen før ikke hadde gått enda da vi ankom flyplassen. Til tross for disse opplysningen ble overaskelsen imidlertid stor da vi fikk beskjeden om at flyet var forsinket. En forsinkelse har ikke nødvendigvis hatt stor betydning for reiseforeløpet, men med tanke på at vi hadde kun en time på oss i utgangspunktet for å rekke flyet til Vancouver ble det straks mer urovekkende. Siden de reisende møtte opp på flyplassen i en muligens overdreven god tid fikk de mer enn god nok tid til å bekymre seg over dette uromentet i reisen. Enkelte ble mer stille, mens andre uttrykte sin frustrasjon ut til det fulle med høylytte verbale utsagn. Jeg har vel aldri blitt beskyldt for å være spesielt god i å skjule god gammeldags furting. Da nederlaget var et faktum, og at jeg klart kunne se for meg et nedslitt hotellrom i Amsterdam ble furtingen ført til et helt annet nivå som nesten ble for overveldende. Vi satte oss på flyet i Amsterdam ti minutter før den opprinnelige forsinkelsen. Dette øynet et lite håp om at vi faktisk skulle få tilbringe ni timer på flyet til Vancouver samme dag. Flyverten tok imidlertid ifra oss alt håp, helt til...... Flyet hadde fløyet inn en god del, og kjørt til Amsterdam i en superfart. Da vi gikk inn for landing så flyverten i vår retning med et stort smil. Vi turde virkelig ikke å håpe på noe, men vi var nokså sikker i vår sak at flyverten faktisk så vår vei. Han kunne jo ikke være så skjevøyd. Da vi kom av flyet løp vi som vi aldri har løpt før, og utrolig nok. Ja, vi rakk flyet. En hel dag med skuffelse og bekymringer ble helomvent til en lykkerus av dimensjoner. Vi kom oss til Vancouver, og min store frustrasjon over KLM ble plutselig omgjort til stor begeistring da jeg så den lyse grønne kofferten min komme på samlebåndet på flyplassen. Tenk at de fikk med koffertene våre på den korte tiden. Ut i fra tidligere erfaringer med å miste kofferter under flyreiser er dette sensasjonelt til meg å være. Bra jobbet KLM. Med ett var vi i Canada, nærmere presist Vancouver, og ble hjertelig møtt av en emigrert norsk solstråle.

Sykler i sneen

Nå er det definitivt ingen tvil om at det er vinter i trøndelag. Det er kommet store mengder med fløyessnø det siste døgnet. I den forbindelse gjorde jeg en stor oppdagelse i dag. Det er særdeles uheldig og upraktisk å sykle i dyp snø. Selv om det er ganske selvsagt for de som kjenner meg godt må jeg bare påpeke at dette sykkelrådet er ikke bassert på personlig erfaring, men nøye observasjoner. Etter observasjoner erfarte jeg at å sykle i dyp snø medfører at sykkelen bikker. Dette medfører igjen at syklisten faller av sykkelen og havner i myk snø. Siden jeg kun har observert kun syklister i dyp silkemyk snø, så det kan jo godt være at situasjonen er annerledes for de som sykler i halvmeter med sørpe eller i kram snø. Dette betviler jeg sterkt, men hvem vet. Med inkompitente syklister som meg selv føler jeg det derfor tryggest å parkere sykkelen i en bod langt nede i en kjeller om vinteren. Jeg har hørt rykter om at det nå finnes piggdekk for sykler også, slik at disse fremkomstmidlene også kan benyttes på vinteren. Etter at disse opplysningene har intatt min harddisk er jeg fremdeles ikke overbevist. Sykling i dyp snø er og blir ugunsig, med eller uten piggdekk.