Rå på plystring

Jeg er et ekte talent. Et virkelig stort et. Jeg og Lisa eren egen klasse innenfor denne sjangeren. Vi er rå på plystring. Mange sanger har vi også på programmet. Ingen sang er for vanskelig. Bare kom med ønske, vi plystrer ditt ønske med total innlevelse. Innlevelsen er det i hvert fall ingenting å utsette på. Bevegelser og det hele er en del av hele opptreden. Det som er litt dumt med vår plystring er at tross vårt utrolige talent, er det kun vi to som opplever det på denne måten. Jeg prøve å ta en liten soloopptreden for min kjære far her i sted, og det falt virkelig ikke i god jord. Det er jo kunst. Utorlig at så mange ikke setter pris på god og høykvalitets kunt. Kanskje det er pustepausene som blir mistolket? Eller er det de plutselige og uforberedte falske tonene? Ikke vet jeg, og jeg skjønner det heller ikke. Plystre konkuranse er jeg og Lisa kjempe flinke på. Vi vet akkurat hva den andre plystrer. Vi vinner alltid disse konkurransene. Det synes jeg virkelig ikke er merkelig i det hele tatt, fordi ingen andre enn oss selv hører hva den andre plystrer. Dette gjør jo oss til the plystre queens. Mennesker som snakker nedlatende om vår plystring verdsetter ikke gode plystrevokaler tror jeg. Ellers så er det ren sjalusi. Jeg vet nå hvordan andre store talenter som A-ha, Kurt Nilsen, Lars Saabye Christensen, og Carola har det. Når en har et talent og vet å uttrykke det, blir det alltid noen negative sjeler der ute, som viser sin sjalusi i form av negativ utstråling og uttrykking. Talenter kan rett og slett ikke holde inne med sitt talent. Slik opplever i hvert fall jeg det. Jeg er overbevist om at også Lisa gjør det. Norske talenter blir bare barnematen for meg og min plystre partner. Vi er rett og slett for gode for slike programmer. Det blir jo så forferdelig lite spennende underholdning om vi melder oss på en slik konkurranse. Vinneren vil jo bli åpenbar fra første plystre strofe. Det vil vi ikke risikere. I disse finanskrise tider vil ikke jeg være en medvirkende årsak til konkurs i norske tv selskaper.
Så neste gang min far rynker demonstrativt på nesen når jeg uttrykker mitt talent, skal jeg si han noen virkelighetens ord. Du ler nok ikke så høyt herr Tøndel den dagen jeg og Lisa fremfører Fängat av en stormvind med Carola på Svensk tv.