lørdag 30. august 2008

Stay on these roads. We shall meet I know.

Det er som balsam for mine ører. Jeg sluker det rått, og ønsker at hvert ord som kommer fra Morten Harkets lepper skal være sanne, i hvert fall når det gjelder disse tonene. Tenk at en stemme, og melodi med akkurat denne kombinasjonene av ord som danner en tekst kan skape en slik glede og melankoli i et menneske. Jeg håper at om jeg holder meg på denne veien så vil vi treffes. Jeg vil at våre veier skal møtes, hvem enn du nå er. Jeg har jo håp og forestillinger om hvem du skal være, og en dag, en vakker dag vil disse ønskene gå i oppfyllelse. Tenk at en kan drømme seg slik bort etter å ha hørt på enkelte toner. Jeg nyter hver en tone, hver en drøm og fantasi. Fargene blir sterkere. Den blå glassfuglen i vinduet er blå som middelhavet. Rødt blir så rødt som bare et bankende hjerte kan bli. Jeg lever i den tro at en må ta det beste ut av det en har, og lage gode drømmer og øyeblikk av det. Underveis i denne prosessen vil det da komme andre øyeblikk som vil skape nye drømmer. Mens jeg sitter her på min pastell rosa sky, håper jeg at noen en dag. Ikke hvem som helst, men DEG. Deg som jeg drømmer om skal sitte sammen med meg, og se alle de samme fargene sammen med meg på vår pastell rosa sky til sammen. Det blir da ikke min, men vår. Vi sitter nå på hver vår vei. En dag vil våre veier møtes. Det vet jeg. Det har jeg lært etter å la sanger gripe meg. Farger vise seg i sin helhet. Se naturen åpenbare seg for meg. Og sist, men så absolutt ikke minst slippe fantastiske mennesker inn i livene mine, som bidrar til at nye veier og farger dannes. Jeg holder meg på veien, og mens jeg går på denne vei alene og venter på at jeg skal møte DEG, lytter jeg til en fantastisk stemme som synger en fantastisk tekst som har gitt meg troen. Troen på livet. Troen må at min vei ska møtes med en god halvdel. Kanskje blir det deg jeg nå fyller mine drømmer med, eller kanskje blir det noen andre. Mest sannsynlig noen andre, men hva har det å si. Drømmene kan ingen ta fra meg. Derfor nyter jeg dem til fulle, mens A-ha spiller ”stay on these roads, we shall mett I know” i bakgrunnen.

2 kommentarer:

Lisa sa...

Plutselig en dag, så krysser din vei noen andres vet du. Og kanskje det beste og mest spennende med det hele er at han kanskje viser seg å være helt annerledes enn du egentlig hadde tenkt deg, men så blir det det beste i verden likevel :) (Og husk at da skal jeg være brudepike og supertante!!! :D)

Hanne sa...

Hehe glede mæ ;)