Uten penal

Det er mye rart folk får seg til å gjøre. Enkelte ganger er det rett å slett utrolig hva folk henger seg opp i og lager problemer ut av. En sak jeg leste her i en avis en dag var at barna som begynte i første og andreklasse på en skole i Trondheim ikke fikk ha sine penaler opp på pulten fordi det virket distraherende på barnas konsentrasjon. Ikke nok med at enkelte barn begynner på skolen i en alder av fem år, men nå skal de tas fra en del som kanskje gir dem stolthet over å få begynne på skolen også. Om en vil at barn skal vokse opp med et positivt syn på skole gangen og etter endt barne- og ungdomsskole fortsette videre på videregående, og senere eventuelt høyskole eller universitet må en ikke ta motet fra dem allerede før de har begynt på skolen. Jeg tror ikke at et penal fra eller til er utslagsgivende, men hva blir det neste tenker jeg når barna ikke en gang får ha sine penaler med flunkende nye fargeblyanter, viskelær og blyantspissere å glede seg over. Små gleder gir store gleder, og om en tar vekk de små gledene blir også nederlaget ekstra stort tror jeg. Hvordan er det skolevesenet planlegger fremtiden. Vil vi virkelig at skolene skal bli som i de såkalte ”gamle dager”, der barna gikk i uniform, måtte sitte klistrer til pulten uten så mye som å vise et glimt av egen personlighet. Tar vi fra barna deres evne til å være selvstendige og forme sin egen personlighet om vi tar fra dem de små gledene som å ha eget penal. Er dette en retning i at det skal bli mer struktur i skolen? Ut i fra medias fremstilling og min egen oppfatning er jo et stort mangfold av elevene på norske skoler likegyldig til hva skolen kan medføre for dere fremtid. Dette er ingen positiv retning mener jeg. Kanskje er skolen blitt for likegyldig og lar det ”flyte over”. Hvor er respekten? I dagens velferdssamfunn er det mange barn som får alt servert på et ”gullfat”. Det eneste de ikke får servert tror jeg er respekt, og god gammeldags folkeskikk. For å lære barna dette tror jeg det må skje en forandring i norske hjem, og på skolen. En kombinasjon hadde vært optimalt. Jeg høres vel ut som en prippen gammel peppermø her jeg sitter. Det jeg mener er ikke at barna skal på skjenn for alt de bedriver seg, jeg mener bare at de skal lære seg vanlige normer for å kunne leve i et samfunn med hverandre. Det er ikke god folkeskikk å rope å skrike å hoppe rundt på bordene for å lage mest mulig leven, og da må det gå an å si det til barna. Hvordan skal de lære om ingen sier det til dem at dette er ikke akseptabel atferd. Vi lever nå i et samfunn der utdannelse blir stadig viktigere. Mange som til og med har en bachelor grad får ikke jobb nå til dags pågrunn av et vanskelig jobbmarked. Derfor er det viktig at vi ikke tar motet fra barna allerede før de har begynt i første klasse på barneskolen. Om et penal kan bidra til å glede et barns skolehverdag, så skjønner jeg ikke pedagogikken i at det skal tas fra dem. Barn er tross alt barn, og jeg kjenner selv til den stasen det var å sitte der første skoledag med en flunkende nytt penal. La læring være moro, vi trenger all den arbeidskraften vi kan få i fremtiden. Har jeg vært leder har jeg heller villet ansett en som er entusiastisk i sitt fag, enn en som er uinspirert. Spør du meg synes jeg det virker så håpløst, og jeg kan tenke meg at mange av de barna som sitter der med nye penaler synes det er ganske uinspirerende at penalene ligger i en skuff hjemme og ikke på skolepulten der de hører hjemme.