En lærer så lenge en lever

En lærer så lenge en lever, og en lærer noe nytt hver dag er gode gamle ordtak som blir gjentatt til det kjedsommelige. I dag har jeg imidlertid begynt å tro på disse visdomsord. Jeg har i hvert fall lært noe nytt i dag. Dra aldri, jeg gjentar ALDRI, ut på sykkeltur uten vann. I hvert fall ikke når du har en anelse om hvor du skal sykle, og bli dermed syklende rundt omkring som en forvirret gullfisk. Som dere alle vet har gullfisken svært dårlig hukommelse, noe som også gjelder for enkelte syklister, som har mistet genet ”rettningssans”.

Målet med sykkelferden var å finne den enkleste og korteste veien til jobb med sykkel som fremkomstmiddel. Seansen utviklet seg etter hvert som mer en ”nær-døden-opplevelse” enn en behagelig kort avslapningstur. For å hindre slike ”nær-døden-opplevelser” burde det vært innført sykkelvettregler, i tråd med fjellvettreglene. For alt jeg vet kan det jo finnes slike regler. I så fall er de ikke tilgjengelige for de som trenger dem mest, nemmelig, nybegynnere uten retningssans. Siden jeg føler behovet er sterkt for en slik liste med regler, har jeg allerede begynt listen:
1. Dra aldri uten vann.
2. Snu i tide.
3. Det er ingen skam å bruke kart.

Etter å ha syklet opp og ned, hit og dit klarte jeg endelig å komme meg tilbake til start uten varige men. Jeg tror jeg har funnet en rute som passer veldig bra når jeg skal sykle til jobb. Fra jobb er den fremdeles en smule kvalmende. Ja, glemte jeg å fortelle at ”nær-døden-opplevelsen” innebar kvalme? Alt i alt er vel konklusjonen at bil er ikke helt avskrevet, men når jeg har tidligvakt har jeg absolutt ingen unnskyldning, og må nok til pers. Håper bare virkelig at kondisjonen blir forbedret, ellers kan det jo hende at jeg får en annen rolle på St.Olavs, og da mener jeg pasient.