The big love

Da har jeg endelig vært å sett filmen alle har snakket ferdig om, unntatt meg. Jeg har så vidt begynt. Jeg hadde jo mine forventninger til denne filmen, og jeg var kjempe spent og redd for en gedigen skuffelse. Skuffelse ble det imidlertid ikke, men det ble en tårevåt opplevelse. En ekte Sex & city fan lever seg inn i Carrie, Miranda, Samantha og Charlotte sine liv, det var i hvert fall konklusjonen til meg og Lisa etter å ha kommet ut av kinoen. En ekte fan gråter det var i hvert fall vårt påskudd for å felle noen tårer. Skal fan statusen måles etter antall felte tårer er i hvert fall jeg en gedigen fan. Moralen med sex & city er at kjærligheten vil alltid seire. Jeg hadde mine tvil at dette ble fulgt opp i filmen til tider, men kjærligheten seiret til slutt. Etter å ha sett disse jentene, og deres klokketro på kjærligheten kan en rett å slett ikke slutte å ha tro på kjærligheten. Klart dette er en film, og en serie, men til tross for det tror jeg moralen i serien er høyst realistisk. Derfor kan ikke jeg tillate meg å miste troen på den store kjærligheten jeg heller. Mister en troen, mister man håpet. Uten håpet, ingen kjærlighet. Jeg kan allikevel ikke stoppe å undre. Hvor er du? Hvor er min ”big”? Hvor finner jeg deg ”the big love”.