"Hvordan har du det?"

Denne bloggsiden skulle i utgangspunktet være en litt positiv blogg, med morsomme synspunkter om alt og ingenting. Når er tankene rettet mot andre og viktigere ting i hverdagen enn hummer og kanari, som fører til en annen skrivetrang. En trang til å komme med et budskap.

Den siste tiden har preget det lille samfunnet vårt, med mange tap som setter dype spor hos mange enkeltmennesker og bygda generelt. Dette får meg til å tenke, hva er det som skjer med den lille bygda vår? Den bygda vi har hatt en så fin oppvekst i. Den bygda med mange kulturelle og sosiale tiltak. Og den bygda der alle kjenner alle, og bryr seg om hverandre. Er denne epoken over? Har vi rett og slett sluttet å bry oss? I avisene leser vi om stadig nye uheldige hendelser som kaster en negativ skygge over den bygda vi er så stolt over. Hva er det som bidrar til dette? Noe må det være. Er grunnen til at vi ikke har et klart svar på disse spørsmålene at vi har sluttet å spørre hverandre om hvordan vi egentlig har det? Mange av disse uheldige hendelsene ser jeg på tegn på at noe ikke er bra, det er noen som ikke har det så bra inne i seg. Hvem tar imidlertid tak i dette? Har vi sluttet å være venner for hverandre. Jeg sier ikke at en person skal redde hele samfunnet, det må være en noe kolektivt som skjer. Vi må begynne å ta ansvar å bry oss om våre venner, og familie. I et samfunn er det ikke alle som gleder seg over hverdagen og ser lysglimtet i tunnelen. Det er ikke rart disse menneskene ikke kommer seg videre. For å komme seg videre må en ha hjelp, støtte og empati fra andre mennesker. Noe som tilsynelatende er mangelfullt i mange tilfeller. Alle har vi dager som ikke er malt i en lyse rosa farge, med bare gleder og ingen bekymringer. Vi må bare bli flinkere til å godta og være ærlige på at slik er situasjonen for de aller fleste. Har vi sluttet å se på hverandre som ressurser? Hvordan er det vi har begynt å se på omverden? Ser vi den i de ulike farge nyansene som utfyller samfunnet, eller ser vi kun i en farge? Alle har noe å bidra med i dette samfunnet. Vi har ingen å miste, og vi har ingen som ikke bør inkluderes i samfunnet. En kan ikke bygge en bro alene, en må stå sammen for å kunne bygge broer. Derfor må alle være en del av dette, for vi trenger alle sine gode ressurser. Jeg har inntrykk av at det er blitt en trend å ikke skal "blande" seg inn i folks liv. Det er forskjell på å "blande" seg inn å bry seg. Det må vi ikke glemme. Det er en skummel trend vi er inne i, og den må stoppes. Så neste gang du ser en venn skader det vel ikke å spørre: "Hvordan har du det?"