Tiden flyr

Jajaja, jeg vet, jeg vet. Tiden flyr i godt selskap vet dere. Jeg vet ikke helt hva som skjer, men dagene ser ut til å bare gå fortere og fortere uten at jeg de helt store hendelsene forekommer. Det skjer jo ting og tang, det gjør det jo, men når jeg skal skrive om det i bloggen er det som om jeg ikke har gjort noe på en hel måned. Jeg får bare velge ut noe av det jeg har gjort siden sist også får dere ta til takke med det tenker jeg ;)

Med stor entusiasme tok jeg til og med et bilde for en tid tilbake, kun med tanke på å blogge om det. Da kan jeg jo rett og slett ikke la det ligge på I (iphonene min) ubrukt. For noen helger tilbake var jeg på Thanksgiving fest hos Lisa og Erlend. Det var en kjempe koselig aften med masse trivelig folk og fantastisk mat. Erlend disket virkelig opp med en utrolig velsmakende kalkun med tilbehør.
Får dere ikke vann i munnen av dette bildet så vet ikke jeg. Dette var virkelig snadder. Legg merke til linselusen av arten verdens mest perfekte servietter for anledningen. Man må jo være gjennomført ut til tåspissene når man feirer Canadisk thanksgiving. Kjenner jeg blir mett bare av å se på bildet av all den gode maten. Kjenner samtidig at jeg også angrer bittelitt på at jeg sa ja til yoga halv åtte i kveld. Neeeeida, positivitet Hanne, DET er viktig. Yoga blir helt garantert super duper flott. Har da INGEN betydning at jeg er trøtt som en duppe og stiv som en stokk.

Sånn ellers er det også blitt høst der jeg befinner meg. Det kjenner jeg ved at jeg blir kaldere og kaldere på både hender og føtter. Heldigvis er jeg blitt veldig flink på å finne ut lure metoder for å stjele til meg litt varme på. Et triks jeg kan dele med dere er å smug låne kollegaers kaffekopper, eventuelt tekopper, til å varme hendene sine. Jeg blir jo helt shaky og hyper om jeg drikker kaffe så derfor må jeg jo låne andres sine kopper. Kjempe synd for kaffe er nammis. Trikset i forhold til oppvarming av hender er imidlertid å ha snikende, men bestemte bevegelser. Da ser ikke koppens eier det (med en gang i hvert fall) at koppen har byttet plass på bordet. Det er imidlertid viktig å ta til seg varmen fort, for plutselig er man oppdaget og da tar de "frekkeste" tilbake koppene sine. Det siste punktet har jeg litt igjen å jobbe med. Kroppen min er virkelig ikke god til å varme seg fort. Kulde derimot suger jeg til meg som en parabol. Nå må jeg stoppe å snakke om all denne kulden før jeg fryser fast til sofaen og ikke kommer meg på yoga.

Vips er jeg tilbake igjen, og da håper jeg at jeg kan fortelle dere noe som gledet meg VELDIG i går når jeg fikk vite det. Noen av dere vet det jo, mens dere andre får vente i spenning.