En etter en

Two down, four to go. Nå går det unna. En etter en blir ferdige med masteroppgaven. Nå har to i mastergjengen hatt muntlig framføring, og neste uke skal den tredje i ilden. Det er skikkelig vemodig at en etter en forsvinner. Det er derfor jeg har utsatt dette blogginnlegget. Trist å bli spredd for alle vinder på den måten. En epoke er snart over. Nå skal det jo sies at kontakten skal definitivt beholdes, men det blir skikkelig rart og ikke skal se hverandre hver dag, eller kanskje ikke snakke med hverandre hver uke en gang.

I all vemodigheten er det vel bare å brette opp hendene og gå noen skritt nærmere målet. Hadde det ikke vært for den flotte mastergjengen hadde jeg nok stått på stedet hvil, men nå skal jeg gå. Eller kanskje løpe? Løpe frem til mål høres bra ut.

Det er ikke adjø, men på gjensyn. Glad i dere jenter, dere er virkelig en fargerik og flott gjeng.