Et skritt frem

De siste to ukene har mildt sagt vært innholdsrike. De har bestått av lange dager og intens jobbing. I dag satte jeg imidlertid siste punktum på transkriberingen. Deilig deilig. Nå er det bare å kaste seg over analyseringen, og krysse fingrene for at jeg har nok materiale slik at jeg slipper å intervjue flere. Det ser imidlertid lovende ut, og jeg tror jeg har et rikt analysemateriale. Det er virkelig deilig å få unna gjort denne kneiken. Etter fire måneder med venting, var alt liksom over på to uker. Alt er vel ikke over, det er vel en stor overdrivelse, men det føles slik akkurat nå. Nå gleder jeg meg til å begynne på neste kapittel i masteroppgaven min. Hurra meg rundt altså, dette er en herlig masterdag.