Jeg må virkelig innrømme at det gikk innpå meg at Gustav Lorentzen er død. Er fryktelig trist når ildsjeler dør så unge. Er jo forsåvidt trist når alle dør da. Her har det gått i "meg om hundre år" og "ku i tunelen" på spotify de siste dagene. Når man sitter og grubler over slike blogginnlegg blir man innhentet ofte innhentet av hverdagen. Nå kjente jeg ikke Gustav Lorentzen personlig, og noen ganger må man se langt bort for å kunne se det som er nærme også. Det er viktig å ikke glemme de rundt seg heller, feks verdens søteste fadderbarn, både om de bor her eller der.
Nå går tankene mine til mitt største fadderbarn som i skrivende stund ligger tapper i narkose pga et armbrudd. Bonustante er kjempe glad i deg verdens tøffeste prinsesse.
Vet dere hvorfor slanger sier sssssss forresten?
Det er for de er punkterte :P - til minne og Gustav Lorentzen-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar