Økonomiske forviklinger

Når en er enebarn har jeg forstått at det store snikksnakket blant andre er økonomi, og hvor mye dette enebarnet får av økonomisk støtte fra sine foresatte. Dette fasinerer meg virkelig at forholdsvis mange er så opptatt av andres økonomi og hvor en får pengene sine fra. Det er ikke kun ved et tilfelle at jeg har fått innsikt i at dette blir snakket vel og mye om. Det er vist slik at når en er enebarn er det en kran med penger som drypper ut med kroner og ører uten at denne personen trenger å løfte en finger. Det er helt nye opplysninger for meg og jeg kunne virkelig tenkt meg at noen som snakker om min økonomi kunne vist meg denne kranen. Jeg ser på meg selv som et selvstendig menneske, og det skulle virkelig bare mangle når en er 23år. Min økonomi, og hvor jeg får pengene mine fra er min sak. Dere som kjenner meg vet hvordan ståa er, og det holder for meg. Jeg har ingen interesse i å fortelle hele verden om min økonomiske status. Om noen lurer kan de bare spørre meg direkte, uten å kviskre rundt og lage urealistiske teorier. Det er ikke sikkert dere får et svar, men det er lov til å prøve seg. Det som er hyggelig med dette da er jo tanken på at folk snakker om meg, jeg er altså ikke glemt. Med dette slår jeg en sak for enebarnene der ute. Vi er like ulike vi, som dere som har søsken.
Nå skal jeg fyke ned til øya og ha siste forelesning for denne uken. Ser dere siden folkens.