Hverdagsrusk

Det er skammelig lenge siden jeg oppdaget at støvsugerposen i støvsugeren i et lyseblått hus, i en gate i en av Norges største byer, var over randen full av rusk og rask. Siden da har støvsugeren stått der og samlet støv, men på helt andre steder enn den burde. Støvet skal jo i teorien inn i støvsugeren og ikke samles som et lag rundt hele det elektriske redskapet. En dag mannet jeg meg opp. Jeg måtte få i gang dette røde maskineriet igjen, og det var kun en mulighet for at det kunne skje. Elkjøp måtte være redningen. Navn på det huslige hjelpemidlet ble notert og kursen ble staket ut til Elkjøp. Med godt mot gikk jeg inn på butikken. Da jeg endelig fant ut hvor støvsugerposene hadde tilholdssted var gleden stor. Jeg så en hylle, også en hylle til. Da jeg snudde meg var det jammen meg enda en hylle. Jeg var i støvsugerposenes mekka. Øynene saumfarte hver en pakning uten hell. Ingen av støvsugerposene passet til den støvsugertypen jeg trengte poser til. Helt utrolig tenkte jeg. Av så mange støvsugere har jeg ingen av dem. Litt skuffet dro jeg tomhendt hjem. Noen dager senere med stor entusiasme tok jeg frem målband og en post-it lappe for å skrive på. Jeg kunne jo ikke ta med meg den halvfulle posen med store hybel elefanter og hårstrå som kunne ha dannet opptil flere parykker. Turen bar nok en gang til Elkjøp. Reolene overveldet meg nok en gang, selv om jeg visste hva jeg gikk til. Jeg så på den ene posen etter den andre. Målebåndet ble lagt igjen hjemme så det var lite vits i å ha med mål notert på en post-it lappe. Det er forholdsvis mange som jobber på Elkjøp. Det som er litt synd er at de jobber på hver sin stasjon, og har ansvar for kun små deler av butikken hver. Det vil si at om den som har ansvaret for støvsugerposer er opptatt med å betjene andre kunder i lange evigheter så kan ingen andre komme til unnsetning for de jobber ikke i støvsugerposeavdelingen. Etter at jeg hadde travet opp og ned gjennom Elkjøp pinlig mange ganger, tok jeg med meg en pose som så ut til at kunne passe. Jeg betalte og spurte for sikkerhetsskyld om den kunne byttes. En kan jo aldri vite vet dere så det er best å være på den sikre siden. Turen bar hjem og det var tid for å prøve de fantastiske posene jeg nettopp hadde anskaffet. Posene passet perfekt. Ble imponert over mitt øyemål. Når jeg sier at den passet perfekt mener jeg at papplaten som skal festes til støvsugeren passet perfekt. Gleden var stor helt til jeg så nøyere på posen. Selve posen viste seg å være en minipose. Det hadde jo passet perfekt om støvsugeren også hadde vært liten og søt. Det er den ikke. Nok en gang måtte turen gå til Elkjøp. Frustrert bar det inn på butikken igjen. Denne gangen saumfarte jeg ikke posene, jeg tok rett og slett bare en kjempe sjanse. Crazy woman. Byttet av støvsugerposene gikk greit. Jeg ga ut så mange personlige opplysninger så en skulle nesten tro det var mer et politiavhør og ikke bytting av støvsugerposer, men det må vel til. Elkjøp er jo seriøse greier, og en tuller rett og slett ikke med støvsugerposer. Det ble i kveld heldigvis en ende på denne historien. Støvsugeren har fått nye poser og kan nå brukes til det den skal brukes til igjen. Det gikk ikke knirkefritt denne gangen heller, et lite minus var blant annet at papplaten denne gangen var noen cm kortere, men pytt sann den sitter da på. Et større faremoment var da lokket på støvsugeren nesten ikke gikk igjen etter at posen ble satt i. Den låste seg helt. Det hadde heldigvis ikke noe med posene å gjøre, og etter noen minutter var også dette problemet løst. Nå har stuen et rent teppe og en fornøyd beboer som har gjort hjemmet en stor tjeneste og forebygget stort forfall.

Renslighet er en dyd