Stolthet

Stolthet er virkelig en deilig følelse. Å være stolt over noe eller noen gir meg så mye glede og lykke. Ja, jeg bruker store ord, men jeg mener det virkelig også. Tenk hvor fantastisk heldig jeg er som har så mange rundt meg som jeg er så utrolig stolt av. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne.
Jeg er utrolig stolt av pappa, som er kommet seg så mye etter den store operasjonen. Jeg er kjempe stolt over at han er blitt så flink til å sykle. Synes det er så imponerende at han jobber 100%, og allikevel prioriterer han syklingen. Flinke pappaen min.
Jeg er stolt av mamma som er den beste mammaen i hele verden, hun er alltid blid og positiv den damen. Hun inspirerer meg, og er der 100% for meg.
Jeg er så stolt av Lisa som har reist til Canada for å realisere sine drømmer. Hun inspirerer meg hver dag til å realisere mine drømmer.
Jeg er også utrolig stolt av Gunhild og Mari, som også realiserer sine drømmer, og brøyter seg fram i kunnskapsverden.
Jeg er kjempe stolt over å ha en så super ”storesøster”, Nina, som er så lik meg på mange måter. Vi deler de samme interessene, og jeg er utrolig stolt over hvor flink og kreativ denne damen er. Fire fantastiske barn og allikevel et slikt pågangsmot for å få realisere seg selv og sine drømmer. Det står det virkelig respekt av.
Jeg er så ufattelig stolt over mine ”tantebarn”. Herborg som er så kjempe flink til kreative sysler, Ingvild som er et minigeni i en alder av fire år, og Knut Olav som er den roligste og både snilleste og stilleste prinsen i dette universet. Jeg glemmer selvsagt ikke min kjære øyesten Oda. Jeg blir helt rørt av å skrive dette innlegget, Oda betyr så utrolig mye for meg. Jeg er så utrolig stolt over hvor flink hun er på skolen. Jeg er kjempe stolt over hvor glad hun er og hvor reflektert hun er. Jeg ser så mye av meg selv i henne at det er utrolig morsomt at det er akkurat henne jeg er fadder på. Jeg lo godt da Nina en dag sa til meg at det første Oda hadde pakket til trøndelagsturen var hostesaft og skje. Det ble ikke mindre komisk av at Oda frivillig hadde pakket ned votter i sekken en dag, fordi hun ville ikke fryse. Dette hørtes mystisk kjent ut. Jeg ser for meg en liten tynn Hanne som i samme alder pakket ned regnbuksen for å slippe å bli våt og kald på skolen.
Jeg er også stolt av Merete fordi hun er ærlig mot seg selv, og for at hun ikke gir opp før hun har forsøkt 100%, og litt mer. Jeg er stolt av at hun er ei dame med tæl, og bein i nesen.
Jeg er stolt av verdens beste sykepleiere June og Elisabeth, som gir alt og dobbelt som mye som alt i sitt yrke. Jeg har aldri maken sett mer pliktoppfyllende damer. De er kjempe forbilder for alle i helsevesenet. Super sykepleiere med glans.
Bakgrunnen til dette innlegget var at jeg kjenner hvor stolt jeg er av mitt utrolig fantastiske fadderbarn. Når jeg tenkte etter var det jo utrolig mange jeg er kjempe stolt av, og det er helt herlig å ha det sånn. Jeg bobler nesten over med stolthet. Er dere stolt av noen eller noe dere har prestert? Hvis ikke går dere virkelig glipp av mye lykke.
Er ikke jeg verdens heldigste som får være "tante" til disse skjønnhetene?