Visst kan lotta allting

Visst kan Lotta allting. I hvert fall nesten allting. Alle barn er vel i større eller mindre grad en bekymring for foreldrene. Jeg var nok ikke noe unntak. På enkelte områder er jeg overbevist om at jeg kom under kategorien større bekymringsgrad. Et av bekymringsområdene til mine foreldre har vært innlæring av ord, og lesing. Lisa og jeg har vært bestevenniner siden tidenes morgen. Kanskje ikke så tidlig da, men det er ikke langt unna. Lisa har alltid vært en lesehest, og hun lærte seg å lese tidlig. Det gjorde ikke Hanne. Tvert om faktisk. Jeg nærmet meg vel skolealder da jeg en dag spurte så forventningsfult om hva vi skulle ha til middag. Pappa begynte opptimistisk med å gi meg hint. PI ZZ. Svaret han fikk var kanskje noe uventet. GRØT, svarte en glad og fornøyd Hanne. Da falt mamma og pappas håp om at jeg skulle lære å lese i grus. Pappa fortalte denne hendelsen til alle og enhver, til og med Lisa. Alle lo godt da hendelsen ble gjengitt. Jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor. Pizza og grøt er jo faktisk et av samme slag, eller i hvert fall særdeles like ord, eller jeg kan vel ikke bortforklare min da akuttte oppståtte ordblindhet. Jeg sier akutt for situasjonen kunne ikke betegnes som kritisk. Jeg sitter jo her og skriver, så noe av det har forsvunnet. Jeg kan medele, at spesielt til min mors store lettelse, da jeg begynte på skolen lærte jeg å lese med en gang og det var som om jeg ikke hadde gjort annet. Til tross for slike bekymringer slår disse barna til en gang i blant. I helga har jeg vist at det er faktisk håp for meg. Min store ekstase og stolthet av meg selv skyldes at jeg har skiftet bildekk på to bilder i helga. Det er ikke værst det. Da kunne jeg ikke la være til å tenke på søte Lotta fra Bråkmakergata. Jeg følte meg rett og slett som en Lotta der jeg sto, kry som en hane ved siden av to bilder med sommerdekk på. Visst kan Lotta nesten allting. Så selv om jeg i barnehagealder var bortimot ordblind, ble det da folk av meg også. Tror jeg ikke skal starte en stor karriere innenfor bilensverden. En kan da ikke ta helt av, selv om en er hinnsides god i en ting. Jeg tror heller jeg kryper opp i et ullpledd, med en kopp te og nyter en god bok i stedet jeg.

Valget faller nok på denne boken ;)