Ny lærdom

Jeg velger å gjøre som Lisa og overse totalt at det er en halv, eller kanskje en hel evighet siden det er kommet et blogginnlegg fra denne kanten.

Den siste tiden har jeg lært veldig mye nyttig i grunnen. En av de gode lærdommene er av den tekniske arten, nærmere bestemt bilteknologi. Høres nesten ut som tatt ut av programmet "20 spørsmål," men der må jeg skuffe dere. Dette har ingen ting å gjøre med "20 spørsmål". Min oppdagelse er rett og slett den at nød blinken på bilen ikke har noe med CD-spilleren i bilen å gjøre. Dette er kanskje kunnskap som mange av dere har gått glipp av derfor syntes jeg det var viktig å dele denne nye lærdommen. Når man lærer noe så viktig er det sentralt å spre budskapet. Oppdagelsen skjedde midt rushtrafikken en fredagsettermiddag på vei hjem til ødemarken. Lisa var passasjer og jeg hadde for anledningen laget en særdeles passende CD med et godt utvalg slagere. Jeg nevner i fleng «Fångad av en stormvind», «Moonlight shadow», og ja resten sier seg vel selv, K V A L I T E T. Etter to sanger begynte jeg å ane uro. Carola bruker virkelig ikke å så mange pustepauser i sangene sine. Det er jo grader av pauser selvsagt og i sykepleieverden ville vi vel sagt at Carola hadde hatt apnea perioder på opptil 20 sekunder den dagen. For de ikke sykepleieoppdaterte menneskene der ute kan jeg forklare at det er et dårlig tegn, i hvert fall når det er gjort uten hensikt. Å reparere en CD-spiller midt i rushtrafikken kan være utfordrende. Jeg så imidlertid ikke mørkt på oppgaven og satte i gang med stort engasjement. Noen hadde vel kanskje beskrevet meg som aggressiv der og da, men da kan jeg helt benekte det og fortelle at det kalles engasjement. Strategien ble å klappe lett, eller ja det ble kanskje litt hard klapping (les: hardt slag) mot den elektriske apparaturen. Etter noen meter kom det litt beskjedent fra sidelinjen. «Øhhhm , duu Hanne. Jeg tror at du har satt på nød blinken». Selvsagt hadde jeg satt på nød blinken. Når CD-spilleren ikke virker må man ty til alle mulige muligheter for å komme frem til en god løsning på problemet. Det var helt med hensikt, og jeg hadde jo selvsagt ikke kommet borti knappen til nød blinken da jeg holdt på å klappe forsiktig på CD-spilleren. Det ble ganske fort tydelig at det gode initiativet mitt ikke hjalp noe videre når det kom til å få mindre apnea perioder på de artistene vi hadde med oss på turen. For å skape litt mindre forvirring i trafikkrysset vi holdt på å passere valgte jeg å skru av nød blinken ganske kjapt. Ingen kan imidlertid påstå at jeg er handlingslammet. «Kan det fikses? Klart det kan» sier en velkjent byggmester, jeg har bare ikke funnet ut hvordan riktig enda. Jeg er nok ikke langt unna, det er jo tross alt ikke så mange knapper å trykke på i bilen. I morgen tenker jeg at jeg setter på varmen i bakvinduet, og krysser fingrene for at Carola da begynner å synge uten pustestopp igjen.