Heder og ære

Jeg husker ikke når, men jeg vet jeg har sagt det. For ikke så veldig mange månedene siden så sa jeg nemmelig at A-ha kom til å vinne spellemannsærespris i år. Den personen jeg sa det til var tvilende, og sa at det var alt for tidlig til det. Siden jeg ikke husker hvem den andre personen var så har jeg tenkt å gni dette inn til det fulle:

Hva var det jeg sa????

En nydelig hederssang til ære for Norges største musikalske suksess noen gang.



Ja, jeg ble selvsagt rørt, men jeg kunne virkelig tenkt meg en medley, det er mange sanger å ta av. Når det er sagt synes jeg at A-ha ble virkelig hedret på en fin måte, og det var også (selvsagt) fult fortjent at de fikk denne prisen.

Det er litt vedmodig, det er det, men jeg får trøste meg med at tonene fra Morten, Magne og Paul vil klinge i mine ører for alltid, faktisk også i skrivende stund da en av mine favoritter Manhatten skyline holder oppgaveskrivingsmotivasjonen oppe.


...So I read to myself
A chance of a lifetime to see new horizons
On the front page
A black and white picture of
Manhattan Skyline


Back to work