5. Desember

En kveld hadde vi besøk av mammaen til Lisa og mammaen til Trine her i huset. Da de hadde reist kunne mamma fortelle at de hadde hatt utrivelige gjester på Storoddan en dag. Det var en selger som hadde vært nokså påtrengende og som visstnok ikke hadde ønsket å forlate dem uten kamp. Han hadde vist både hamret på dørene og mer til. Da jeg satt å så på åndenes makt på tv’en samtidig som jeg fikk servert denne historien ble jeg riktig så skremt. Tenk om det gikk og lusket slike skumle menn rundt huset her også. Skrekken ble ikke mindre da jeg hørte forttrinn utom vinduet mitt i tolv tiden på kvelden. Stiv av skrekk og redsel snek jeg meg inn på kjøkkenet for å se om jeg fikk øye på det som lusket rundt husveggen så sent på kvelden. Jeg var ikke helt overbevist om at jeg turte å kikke, men nysgjerrigheten tok overhånd da jeg hørte flere skritt. Jeg så forsiktig ut gjennom vinduet og over rekkverket på verandaen. Til min store lettelse så jeg noe firbent og ikke tobent som gikk i mitt blomsterbedd. Det var heldigvis et rådyr og ingen skummel dørselger. Jaja, i disse juletider kan en ikke være for sikker på noe. Kanskje er det fjøsnissen som er ute med sine pek også.
Skulle ønske vi hadde like mye snø i år også, men vi får krysse fingrene for at det blir....
Ha en fin 5. desember alle sammen