Smiling er for sofaslitere

En liten alv hvisket meg i øret en dag, og informerte meg om at en bruker mindre muskler ved å smile enn å være sur. Det tror jeg er en riktig opplysning for jeg føler meg mer avslappet i ansiktsmimikken om jeg smiler enn om jeg er sur. Siden en bruker mindre muskler, og dermed mindre energi ved å smile vil det innebære at en smiling er definitivt en bra aktivitet for den delen av befolkningen som jeg befinner meg i, de late sofasliterne. Det er ikke rart Victoria Becham ser generelt sur ut. Se på den kroppen da. Hun er rett og slett for trent til å være blid. Hun har nok muskler og dermed opparbeidet seg nok energi til å være sur. Se på Rachel Ray, hun er konstant blid, men så har hun kroppsbygning som gjennomsnittet også da, og en bak og pupper som ikke skrumper innover. Hun har rett og slett kvinnelige former, noe som er fyfy i dagens samfunn. Dette henger jo helt tydelig sammen. Rachel Ray er en blid person, derfor er hun en sofasliter, noe som vises på hennes helt gjennomsnittlige kropp. Men alt i alt tror jeg vi smilende sofasliterne har det bra jeg. På en måte kan vi jo si at vi sparer opp litt energi på all smilingen. Den ekstra energien vi sparer på å være blid kan vi jo alltids bruke på å strekke oss etter fjernkontrollen for å skru opp volumet når vi ser på Rachel Ray med god samvittighet.